Bilder fra Dhulikhel og Kami Gaun

Bøffelkalv i Kami Gaun

HAMU har i tre år støttet et prosjekt for å bedre levekårene i  dalitlandsbyen Kami Gaun. Prosjektet drives av SOCH Nepal, som har lagt ned mange timers frivillig arbeid med å bygge toaletter, anlegge vei, reparere vannledninger, undervise på skolen, starte kooperativ og forbedre landbruket. Det siste året har mye energi gått med til å lage vannbasseng for å lagre regnvann og dermed forlenge vekstsesongen for landbruket. Under følger noen bilder fra besøket den 12. januar. Dagen startet med besøk i distrikshovedstaden Dhulikhel hvor det ble arrangert en såkalt exposure visit for landsbyen. Dette var den siste av aktivitetene på planen for 2011. Ca. 50 landsbyboere fikk  foredrag og ble tatt med til de ulike statlige kontorene, som utviklingskontoret, helsemyndighetene, skolekontoret, politistasjonen, og de fikk også treffe den lokale representanten i den lovgivende forsamlingen. En mer fyldig rapport fra besøket kommer. I mellomtiden kan dere lese om første besøk i landsbyen her.

Landsbyboerne ankommer Dhulikhel med buss. SOCH og HAMU reiste fra Katmandu etter at landsbyboerne la ut, men kom allikevel fram først til tross for lengre vei. Det er god grusvei nesten helt fram til landsbyen, men de siste fem kilometrene tar grusen slutt....

To av de frivillige fra SOCH Youth

Dagen startet med et måltid, mens vi ventet på maten holdt SOCH foredrag i friluft. Over er T. N. Ghimire, visepresident i SOCH (og aktiv i Transparency International Nepal), i gang med et foredrag om korrupsjon og hva slags rettigheter vanlige folk har i møte med byråkrater.

Balbadur fra landsbyen har tatt ordet.

Full konsentrasjon

Ungene i landsbyen

Vannbasseng konstruert med plast for å lagre regnvann til å vanne jordene.Gjennom å ta vare på regnvann forlenges vekstsesongen og avlingene blir bedre. Dette gir igjen økte inntekter. Det er det siste året laget 78 slike basseng i landsbyen, hvert basseng rommer ca 10 000 liter vann. Arbeidet er gjort på dugnad, materialene er finansiert av HAMU.

Kvinner i Kami Gaun. Dama til venstre har vi truffet før, dere kjenner henne kanskje igjen fra de gamle bildene?

Hus i Kami Gaun. Tørking av mais på husveggen er typisk for Nepal. Legg merke til gresskaret!

Utsikt på vei hjem

Landsbyboerne har nå begynt med kommersiell griserøkt. Denne karen må desverre bli middag i nær framtid. Det er planer om å utvide til kommersiell melkefarming også. 

 

Follow my blog with Bloglovin

Kvinnelige torturofre

I går var jeg i møte med Centre for the Vicitms of Torture (CVICT). CVICT er den organisasjonen HAMU har samarbeidet lengst med her i Nepal, og de gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om tortur, menneskeverd, mentale lidelser og post-tramuatisk stressyndrom. De siste to årene har HAMU finansiert et behandlingstilbud for kvinnelige torturofre. Poenget med å lage et eget tilbud for kvinner er at de har vanskeligere for å oppsøke hjelp enn menn, det er problematisk for dem å reise aleine, og de mangler et trygt sted å bo mens de mottar behandling. Det er kun et sykehus som behandler mentale lidelser i hele Nepal, og kunnskapen blant leger flest om mentale lidelser er begrenset. De fleste ender opp med å skrive ut smertestillende midler til kvinner som egentlig  lider av angst, depresjon, post-traumatisk stress og schizofreni. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er selvmord vanligst dødsårsak blant kvinner i aldersgruppen 15-49 år her i Nepal. Under følger et eksempel på hva slags case CVICT behandler.  Når du leser historier som den under kan du begynne å forstå hvorfor så mange velger å ta livet sitt, og også viktigheten av tilbud som det til CVICT.

A 27 year old woman who was raped and tortured by the police as a 13 year old girl by being accused of supporting  Maoists.
A traumatic history of rape, constant beating, water-boarding and use of sticks to force chili/ salt in her genital area.
The first time she came to our centre, she cried for hours telling her story and the problems she has now. She says that she felt relieved on that day and ever since she starting coming to our centre.
Diagnosed as having post traumatic stress disorder with severe constipation and piles.
She was treated for all her conditions using various psychotherapies, psychiatric support, surgical consultation, emotional support etc.
She was seen first in January 2011. She now sleeps well, has no nightmares and flashbacks, does not fear the police and has no constipation and no blood in stools.
She plans to have a child once she is off the required therapies and medications.
Impact: Better health, started studying, married, family acceptance, job offer from FM radios.
Indirect impacts: Referred victims of torture to CVICT, educated other victims that their problems can be solved if they receive the right kind of help, according to her she has learnt how to provide emotional support to other victims.
“If I hadn’t come to your centre, I would have lived in fear all my life’

I følge terapeuten som behandlet henne ble hun holdt i fangenskap og torturert i ca. 6 måneder! Som 13-åring!  Helt forjævlig....

Regnvær i Kathmandu

Gårsdagens program: sjekke om bagasjen var kommet (niks), vandre litt i butikker, blogge/sende mail og ringe rundt for å gjøre avtaler. Ettermiddagen ble tilbragt på SOCH-kontoret (Society for Humanism Nepal) hvor jeg fikk en rask innføring i planene for det nye prosjektet deres (et prosjekt som skal gjennomføres i samarbeid med kvinnekommisjonen, og som skal ta for seg alle former for tradisjonell undetrykkelse av kvinner, både fra hinduistisk, buddhistisk og muslimsk tradisjon), deretter middag med deler av styret for SOCH.

Utsikten fra Le Bistro - Thamel

Dagens program: Sjekke bagasjen (den er i New Delhi, visstnok), sende sint klage til Qatar Airways, treffe PPR (protection of People's Rights) og høre om deres planer for å lage dokumentarfilm om hekseforfølgelser, deretter kort møte med SOCH ( de planlegger å starte en humanistskole beregnet på middelklassebarn, mao ikke særlig aktuell for HAMU-støtte), deretter hjem til Uttam som er leder for SOCH Nepal for å spise middag med ham og kona. Så da fikk jeg se  hvordan et middelklassepar i Nepal har det. Veldig rosa, men veldig fint....

Rajendra fra PPR med plakat om hekseforfølgelser. Overskriften sier "Heksekunst er bare overtro". Produksjonen er et resultat av fjorårets HAMU-prosjekt. Plakaten har vært distribuert til 1000 statlige kontorer, inkludert politistasjoner.

Dagen i dag har vært veldig kald, og det har regnet. Alle har klaget over været, og jeg ble iskald de timene jeg var hjemme hos Uttam og Upsara. De har ikke oppvarming hjemme, i likhet med de fleste andre, og siden strømmen er vekke 19 timer til dagen er det lite vits i å investere i en elektrisk ovn. Heldigvis har jeg investert i en flott, knall rosa fleece.

Katmandu - kvinner og likestilling

Kvinner i Dalitlandsbyen Kami Gaun

Dagens The Kathmandu Post hadde en interessant nyhet om at DFID og UNFPA  hadde publisert en ny rapport om selvmord blant kvinner i Nepal (A Review of the Evidence: Suicide Among Women in Nepal). Selvmord er visstnok den vanligste dødsårsak blant kvinner i aldersgruppen 15-49 år. 21 % av selvmordene ble begått av jenter yngre enn 18 år (kilde: IRIN). Mentale lidelser, vanskelige ekteskap, og utbredt vold mot kvinner blir pekt på som mulige årsaker, men den nye rapporten er interessant fordi den ser på en kombinasjon av ulike faktorer og finner at sosioøkonomisk status er blant de viktigste faktorene (alder, sivil status, utdanning, religion). I tillegg er mentale lidelser og sosiale og situasjonelle årsaker som konflikt, trafficking, traumer, fattigdom, kvinners lave status, sosial eksklusjon og samfunnsendring viktige medvirkende faktorer. Dette er interessant fordi HAMUs største prosjekt (målt i kroner) i Nepal akkurat nå dreier seg om kvinner med mentale lidelser og traumer. Mentale lidelser er forbundet med mye tabu, mange tror fortsatt at personer med sinnslidelser er rammet av onde ånder, og de blir isolert fra sine lokalsamfunn. Mentale lidelser er også et område som er forsømt i offentlige helsetjenester.

I tillegg planlegger SOCH et nytt prosjekt med fokus på kvinner og undertrykkende tradisjonelle praksiser. Denne rapporten blir med andre ord nyttig lesing for oss i HAMU og er allerede lastet ned fra nettet.

Nepalske kvinner er langt fra likestilt, noe Ida tidligere har blogget om på MadDam.

Katmandu!!!

Da er undertegnede (Sara) etter litt om og men tilbake i Katmandu. Det er to og et halvt år siden sist jeg besøkte Nepal - en periode var det Tuva og Gry som hadde ansvar for oppfølging av prosjektene her -  men etter litt omrokkering er de tilbake hos meg. Noe jeg er glad for, jeg liker nemlig både landet og prosjektene våre her, og syns det er et privilegium å få lov til å følge dette opp. Siden jeg allerede følger opp India er det heller  ikke så ulogisk - dette er naboland med en del av de samme problemstillingene: kastesystem, samfunn dominert av religion og tradisjon og mange som lever på fattigdomsgrensen. Men Nepal har noe spesielt: Høye fjell, Himalaya. Som nordmann med sans for  fjell og daler kan jeg ikke unngå å forelske meg i et land dominert av høye, høye fjell. Jeg elsker å fly inn til Nepal på dagtid og se de snødekte fjelltoppene reise seg opp gjennom skyene. Magisk! Jeg liker også klimaet her, som er kjølig (grunnet høyden - Katmandu ligger på 1300 moh.) Om vinteren er det behagelig å sitte i sola på dagen - med en god jakke på vel og merke, men om kvelden blir det kaldt, og husene mangler oppvarming. Under mitt første besøk angret jeg bittert på at jeg hadde tatt med joggesko i stedet for støvletter, og jeg skjønner ikke hvordan lokalbefolkningen orker å gå barbeint i sandaler. 

Turen til Katmandu tar stort sett 20 - 24 timer med minst to flybytter, og stort sett med et langt opphold på flyplassen i Doha. Etter en forsinkelse i Doha ble jeg oppgradert til business på siste del av turen, men det viste seg å straffe seg: Bagasjen min ankom nemlig ikke Katmandu sammen med meg. Dette er en kjent problemstilling i HAMU-kretser. På den første HAMU-turen min til India mistet også enkelte sin bagasje. Hun som hadde flydd økonomi fikk til slutt kofferten sin, men hun som hadde brukt bonuspoeng for å oppgradere til første klasse på flyet fikk ikke kofferten sin før hun var tilbake i Norge. Jeg aner en underklausul av Sodd's Law her... Men men. Katmandu er ikke den verste byen å mangle bagasje i, og jeg følte meg nesten litt glamorøs når jeg sjekket inn på Kathmandu Guest House med bare en håndveske. Thamel, som er turistdelen av Katmandu, byr på gode shoppingmuligheter for turister, men for klær er det stort sett to stiler: fjellklatrer eller hippie. Normale ting som undertøy og sokker er det vanskeligere å oppdrive, men hvis du vil kan du også kle deg i pashmina fra topp til tå: pashminasokker, pashminatights, pashminagenser og pashminasjal. Pashminatruser har jeg ikke funnet ennå, men som veganer skal jeg også prøvve å unngå ull. Vi får se hvilken stil jeg lander på, foreløpig er jeg glad for at jeg reiste i forede vinterstøvletter og tjukk vinterjakke.

Første måltid i Katmandu: vegetable momos på takterrassen til Helena's.

I tillegg må jeg bare kommentere på musikken. Nittitallet er visst fortsatt populært her. I går tok jeg meg selv i å synge med til Captain Haddaway på mitt lokale supermarked, og siden hotellet mitt ligger rett ved flere livemusikkbarer kunne jeg også nyte musikk til middagen i form av cover av Oasis, Garbage med mer. Har jeg det fint her? Ja! Jeg gleder meg også til å treffe partnerne våre: SOCH, CVICT og PPR. SOCH har et veldig spennende prosjekt på gang som vi håper vi kan være med og støtte, PPR har nettopp fått en ny bevilgning for å jobbe med hekseanklager mot lavkastekvinner, og CVICT gjør bra arbeid med sitt senter for traumatiserte kvinner. Jeg skal også besøke dalitlandsbyen som SOCH har jobbet med i tre år og det blir muligens også et møte med kvinnekommisjonen som samarbeider med SOCH om deres nyeste prosjekt. Følg med på bloggen for (nesten) daglige oppdateringer!

HAMU er stadig på reisefot

Fra Uganda - elefanter ved Murchison Falls

I skrivende stund er Bjørn Torjus i ferd med å ankomme Brasil, mens Gunnar har vært i Uganda siden søndag. Personlig måtte jeg utsette min reise til India og Nepal - jeg har rett og slett så mye å tenke på at jeg ikke har rukket å tenke på ting som å booke billetter og ordne visum. Så da ser det ut til at det blir en kjapp reise i januar. Det vil avhenge av at jeg klarer å få det til å passe inn før konfirmasjonsundervisninga i Stavanger  starter. (Jeg skal ha gruppe ROST45 i Stavanger - de har sin første konfirmasjonskveld  torsdag den 19. januar. Litt irrelevant å nevne her kanskje, men vi som er aktive i HAMU er generelt aktive på mange fronter, både i og utenfor HAMU). Uansett er HAMU-folkene stadig travle, og stadig på reisefot. Forhåpentligvis vil det komme litt bilder fra Uganda og Brasil her etter hvert - i mellomtida kan de som ønsker mer informasjon sjekke Ugandan Humanist Effort to Save Women (UHESWO) sine nye nettsider. Her får dere en god innføring i lokallaget i Gulu sine prosjekt og litt om bakgrunnen for den nåværende situasjonen i Nord-Uganda. Jeg vil også nok en gang anbefale boka The Worst Date Ever av Jane Bussman - skal man først lese om psykotiske hærførere, kristen fundamentalisme, kidnapping og lemlesting, så kan man like gjerne lese en velskrevet og underholdende bok. Du vil garantert kunne mer om konflikten i Uganda etter å ha lest boka.

Og mens dere venter på bilder og nyheter fra Nepal kan dere kose dere med litt bilder. 

Blomster - Kathmandu

Pyntebuddha - Kathmandu

Skoleunger i dalitlandsbyen Kami Gaun

Desverre har jeg ingen bilder av Sagarmatha (Mount Everest) eller noen av de andre typiske Nepal-tingene. Jeg rekker jo aldri å være skikkelig turist når jeg reiser dit. Uansett, følg med på bloggen for mer bilder og info - eller enda bedre, bli med på reise!

Skrevet av Sara

Mer bilder fra Kami Gaun

Mennene og damene deltar på møte med SOCH og HAMU mens ungene utfor er nysgjerrrige på hva som foregår.

Dalitlandsbyen Kami Gaun

Tirsdag 10. august besøkte vi dalitlandsbyen Kami Gaun. HAMU har siden oktober i fjor støttet et prosjekt i regi av SOCH for å bedre leveforholdene for landsbyboerne. 80 % av dem som lever her er såkalte kasteløse. Kasteløse har generelt dårligere tilgang til utdanning, dårligere yrkesmuligheter, lavere levestandard, dårligere helse og lavere forventet levealder enn befolkningen generelt. Siden i fjor høst har mye skjedd i landsbyen. Lærerne på skolen anslår at oppmøte til skoeltimene har bedret seg med 40 %. 10 jenter som hadde droppet ut av ungdomsskolen fikk etter eget ønske mulighet til å vende tilbake til skolebenken. SOCH har sponset dem med uniformer, og frivillige fra SOCH reiser inn til landsbyen og gir dem ekstraundervisning utenom ordinær skoletid slik at de skal ha bedre sjanse til å klare eksamen. Frivillige fra SOCH bor i landsbyen i uker av gangen. SOCH har sammen med det lokale politiet hatt en kampanje for å begrense alkoholforbruket i landsbyen og dermed redusere vold og krangler i hjemmet. Vannposter og toaletter har blitt bygget på dugnad og flere vannreservoarer rundt landsbyen har blitt utbedret. Landsbyboerne har også fått frø for å dyrke grønnsaker som tomater, bitter gourd, mais og ris. De har dannet et kooperativ og beboerne forhandler nå som gruppe om prisene på grønnsakene sine, i stedet for en og en. Dermed får de bedre priser og tjener mer penger. SOCH har også gjennomført en health camp med 600 deltakere.

Det ble arrangert et landsbymøte mens vi var der hvor beboerne kunne fortelle omhva de ønkset seg videre. Så vidt vi kunne se var det god dialog mellom beboerne og SOCH, selv om det var tydelig at det var mennene i landsbyen som hadde mest på hjertet.

Sommer er regntid i Nepal, og landskapet var selvfølgelig grønt og frodig. Under slike forhold er det nesten vanskelig å se for seg at livet kan være så hardt som vi har fått beskrevet. Men om vinteren når det er kaldt i husene og matlagrene er nesten tomme er detselvfølgelig noe helt annet. Alt i alt fikk vi inntrykk av et prosjekt hvor mye har blitt gjort med få ressurser og med stor grad av frivillig innsats og samarbeid mellom SOCH og deltakerne.

Hamu office, Nepal

Nepal

Femte dagen i Nepal. Alt har til nå gått veldig greit. Etter ankomst søndag har vi jobbet mye. Temperaturen her er mye behageligere enn i India, så vi sitter stort sett ute på verandaen på hotellet med PC'ene våre og jobber når vi ikke er på møter - selv om vi også benytter oss avhotellets svømmebasseng, spa og bar innimellom.
Programmet så langt
Mandag: Møte med Centre for the victims of torture. Deretter hjem til hotellet for å jobbe.
Tirsdag: Prosjektbesøk til Kami Gaun - dalitlandsbyen vår samarbeidspartner SOCH (Society for Humanism Nepal) er involvert i. Avreise klokka åtte om morgenen med retur halv ni om kvelden.
Onsdag: Møte med ambassaden. Deretter noen timers jobbing på hotellet.
Torsdag: møte med styret i SOCH. Møtet varte ca. tre timer. Inntrykk fra besøk ble diskutert og planer framover ble lagt fram for HAMU. Og nå er vi altså tilbake på verandaen med PC'ene våre. Målet er at alle rapporter og møtereferat skal være mest mulig komplette når vi reiser hjem. Vi kommer også til å sende møtereferat på engelsk til partnerne for å være sikre på at alle er enige om hva som ble besluttet.
Fredag: Møte med PPR (Protection of People's Rights Nepal). Deretter arbeidsmøte med CVICT.
Lørdag og søndag: fri?

Influensa?

Både jeg og Tuva har blitt forkjølte underveis. I India har de denne uken hatt det første dødsfallet etter svineinfluensa og folk er rimelig nervøse. Vi har derfor prøvd å la være å hoste for mye når vi er ute blant andre -vi var nesten redde for at noen ville plukke oss opp fra gata og sette oss i karantene. Vi har derfor måttet late som om vi ikke tåler sterk mat når vi er på restaurant og at det er derfor snørret renner, ikke fordi vi er syke, neida! Alle passasjerene fikk målt temperaturen ved ankomst Tribuvan international airport, og vi har visstnok ikke feber, så da satser vi på at alt er OK. De virket mindre bekymret her i Nepal - kanskje fordi de akkurat nå har et større utbrudd av kolera i sør og derfor har viktigere ting å tenke på enn influensa.