Besøk hos Freedom and Roam Uganda

Tirsdag 11. september hadde HAMU møte med Freedom and Roam Uganda på deres kontor i Kampala. Farug er en gjeng tøffe lesber som kjemper for homofiles rettigheter i Uganda. De som har fulgt med litt vet at homofile ikke er særlig populære I Uganda, de blir beskyldt for pedofili og perversjoner, og flere trangsynte politikere har flere ganger prøvd å få innført dødsstraff for homofil sex.

De tøffe jentene i Farug

 Et problem Farug-jentene fortalte oss om var "recruitment". De må passe seg så de ikke har aktiviteter for homofile under 18, for da kan de bli beskyldt for å rekruttere nye personer til å bli homofile. Av samme grunn er det mange HIV/AIDS programmer og andre helseprogrammer rettet mot risikogrupper som totalt ignorerer homofile og transpersoner. Man er redd for at hvis de snakker åpent om dette eller deler ut kondomer eller gir helseråd til disse gruppene, så vil det bli sett på som en oppfordring til homofili. I dette miljøet er det ikke lett å kjempe for homofiles rettigheter, men Farug gjennomførte sammen med andre lokale organisasjoner og aktivister den aller første Gay Pride her i Uganda for et par måneder siden. De kalte det Beach Pride og samlet seg i Entebbe, naboby til Kampala. Eventet samlet over 100 deltakere og fikk mye oppmerksomhet utenlands. Det endte selvsagt med at noen ringte politiet som avbrøt arrangementet og arresterte flere deltakere, men siden det ikke er ulovlig å ta seg en fest i Uganda hadde de ikke noe grunnlag for å holde dem fengslet, og det virket på Farug- jentene som arrestasjonen denne gangen var mer irriterende enn traumatiserende. 

Farug jobber med å lage en dokumentarfilm om homofili i Afrika for å vise at dette ikke er en perversjon som ble innført med den hvite mann, men snarere noe man finner til alle tider i alle kulturer. I stedet for å kjempe mot at folk skal kunne forelske seg i den de vil er det bedre å feire dette som et uttrykk for kulturelt mangfold og individuell frihet.

HAMU er stolte over å sponse både Beach Pride og Farugs dokumentarfilm.

Det hører selvsagt med til historien at farug av opplagte grunner ikke er registrert som NGO hos myndighetene, og at de ikke leier kontorer under organisasjonens eget navn. Les mer om Farug på www.faruguganda.org

Kasha, leder av Farug, kommer til Norge i anledning HAMUs Solidaritetskonferanse den 2. mars 2013. Årets tema er homofiles rettigheter. Støtt HAMU og Farugs arbeid ved å delta på konferansen. Stedet blir Høgskolen i Oslo og Akershus, mer detaljer vil komme på www.human.no seinere. 

Arbeidsdag i Kampala

Skrevet av Sara

I dag har jeg få eller ingen møter, og jeg har derfor flyttet HAMU-kontoret til 1000 Cups, den beste og behageligste plassen å  sitte med en kopp kaffe og slappe av. Dype lenestoler på terrassen med utsikt til suvenirbutikken de deler lokaler med og tak for å skjerme mot eventuelle regnbyger. Hva mer kan du ønske deg? De har også en skredder i etasjen under, så du kan få skreddersydd klær mens du venter. Og er dette ikke nok er et av de største Arts and Crafts-markedene rett over gata. Men ikke tro jeg driver dank. Mens Gunnar er på møte om den ene humanist-skolen (som er truet av nedleggelse pga uenighet mellom styret og daglig leder) så sitter jeg og kladder innlegg til blogg og nettsider, samt går gjennom utkast til Norad-søknader.

1000 cups! - Før det begynte å regne...

Det har regnet masse i Kampala de siste dagene. Det er regntid, men været skifter like mye her som hjemme i Stavanger. Når sola er framme er det godt og varmt, når det skyer til blir det mørkt, temperaturen synker flere grader og det er fram med jakke/genser/langbukser. Med en gang sola kommer fram igjen er det av igjen med klær fordi da er det for varmt. Og  med en gang regnbygene stter inn synker aktiviteten, gatene blir tomme for trafikk, folk avlyser avtaler, og alt går tregt. Hvis det regner om morgenen blir frokosten på hotellet  servert seinere og bordene i restauranten er ikke vasket. Litt forståelig, for utenfor hovedgatene er veien ikke asfaltert og de blir forvandlet til gjørmehull uten like. Ikke rart at både bilister, motosykkeltaxier og fotgjengere holder seg hjemme! Akkurat nå sitter jeg under blikktak og ser på et kjemperegnskyll og kjenner at alle planer om å rusle ut på litt shopping er kansellert til været blir finere!

Talentshow i Kampala

Skrevet av Sara

Min første hele dag i Kampala (søndag) sov jeg lenge (ankom hotellet 00:45, etter å ha vært på reisefot i over tolv timer, så det syns jeg at jeg kunne unne meg). Med lenge mener jeg til klokka 9 lokal tid. Var ute av hotellet klokka ti og tilbrakte først er par timer med å rusle rundt i gatene og prøve å orientere meg samt finne et sted hvor jeg kunne få tak i lokal valuta. Siden det var søndag var de fleste vesklingsbyråene stengt, men på den annen side var det lite trafikk i gatene og relativt behagelig å rusle rundt. KLokka tolv ankom jeg Obrigatto Social Club hvor HALEA (Humanist Association for Leadership, Empowerment and Accountability) holdt et talentshow som hadde vært i gang et par timer allerede. Dette inngår i deres prosjekt som er sponset av HAMU, og siden styringsgruppas første reakasjon til planene om talentshow var heller skeptisk var det ok å få se med egne øyne hva det innebar. Talentshowet bestod for det meste av synging, både egenkomponerte låter og coverlåter, og flere av deltakerne framførte 2-3 sanger når de først var i gang. Noen sang på engelsk, men de fleste sang på enten Luganda eller morsmålet sitt. Innimellom konkurransebidragene bidro team HALEA med sanger og sketsjer om å holde byen ren, hvor viktig det er å gå på skole, verdensfred og kjærlighet (Humanist Love). I tillegg var det en del tradisjonell dans. Det var først litt glissent med tilskuere, men etter kirketid tok det seg opp, da ankom de fleste foreldrene. Showet ble også brukt som plattform til å lansere siste utgave av Open Talk Magazine (også en del av prosjektet), hvor hovedtema var seksuell utnyting av jenter og misbruk av makt. Alle som var til stede fikk en kopi med seg hjem. 

 

HALEAs prosjekter har som formål å engasjere tenåringer og bidra til at de får informasjon om- og mulighet til å diskutere- ting som seksualitet, graviditet, kjærlighet, ekteskap,. likestilling,voldtekt, og homofili, samt at de får utvikle evnen til refleksjon, diskusjon, og bevissthet rundt egne holdninger. Hvis det høres ut som noe litt a la humanistiske konfirmasjonskurs, så er det noe av grunnen til at vi falt for prosjektet i utgangspunktet. HALEA trekker også inn foreldre og lærere, fordi de vet at en del av temaene de tar opp er kontroversielle, og de er avhengig av at foreldre og skoler forstår hvorfor det er viktig for ungdom å sette seg inn i disse problemstillingene. Mye av begrunnelsen for prosjektet er at skolene er for eksamensrettet, og at viktige tema som ikke er en del av pensum ikke blir tatt opp fordi det ikke er tid, eller fordi de blir ansett som for tabu (som homofili).

Opprinnelig hadde vi blitt fortalt at showet skulle vare til klokka syv, men klokka fire begynte de å runde av programmet. Da hadde teamet showet på scenen i nærmere seks timer, og også tilskuerne begynte å bli slitne. Dessverre ble ikke vinneren av konkurransen annonsert, da dommerne ville bruke mer tid på å gå gjenom sine skjemaer, men alle deltakerne fikk tilbakemelding om sine prestasjoner før de ble sendt hjem. Premien for den som vinner er et utdanningsstipend. HALEA har også planer om å utgi en CD med alle sangene de hadde laget til anledningen.

Alt i alt var det en fin dag. Hvor mye av budskapet som tilskuerne får med seg under et slikt arrangement er jo uvisst, men det er ingen tvil om at veldig mange ungdommer har jobbet veldig målrettet mot dette arangementet i månedsvis, at det har skapt mye aktivitet i HALEA og at det kan bidra til at organisasjonen blir mer kjent og nå ut til fler. 

"No means no" - Gunnar fikk i oppdrag i si noen ord og er streng med gutta i salen

 

Til slutt må jeg beklage at bildene til dette innlegget blir såpass dårlige.  Jeg har ennå ikke funnet den magiske knappen som gjør at mitt kamera tar gode bilder i dempet belysning, og siden vi var under halvtak med tunge regnskyer utenfor var det ikke veldig mye naturlig lys. Hvis Gunnar har fått bedre bilder med sitt proffe kamera kan det være at vi får lagt ut noen litt finere bilder etter hvert. Bildene er også er ekstra dårlige fordi noe skjer når jeg laster dem opp til bloggen akkurat nå, antagelig pga dårlig internettforbindelse som detter ut hvert 10. minutt.

Sånn bor vi - Kampala

Hotell i Kampala

Skrevet av Sara

Luksus med myggnetting utem hull!

Jeg tenkte jeg skulle starte med noen bilder fra hotellet vårt i Kampala. HAMU skal jo som kjent ikke bruke penger på luksushotell når vi reiser, og i Kampala er det en utfordring, fordi sjiktet mellom luksushoteller og backpackersteder er veldig ymse. For øyeblikket ser det ut til at vårt foretrukne hotell er Excellent Hotell, som ligger i de øverste etasjene av et heller nedslitt kjøpesenter midt i Kampala sentrum. Jeg ankom natt til søndag, og måtte da per instruks rope på sikkerhetsvakta for å få ham til å heise opp gitteret som stengte inngangen. Selv om jeg har vært i Uganda før, er hvert besøk en ny erfaring. Førsteinntrykket er at her er kulturen veldig forskjellig fra India og Nepal som var de siste landene jeg besøkte for HAMU. Her var det nemlig ingen på hotellet som leet et øyelokk når min drosjesjåfør (som hadde båret bagasjen min opp alle trappene til 6. etasje) grabbet nøkkelen og ble med helt inn på rommet. Tror faktisk ikke jeg har opplevd i noe annet land at drosjesjåføren har blitt med inn til resepsjonen en gang, og i hvert fall ikke helt inn på rommet, men her er visst sånt greit. Uansett, han satte bare fra seg bagasjen og bemerket at rommet var fint før han forsvant, så det var ikke det at det oppstod noen ubehagelige situasjoner eller noe, men jeg merket bare at Uganda skiller seg ut fra de andre landene jeg besøker.

Hotellet er for så vidt ok. Rommene er reine og ganske store, de har tepper på golvene som jeg ikke syns noe om, og det nye testamentet ligger svært synlig framme. Og - luksus! - det har skikkelig myggnetting. Bra for meg som denne gang ikke har gjort noen turforberedelser ut over å booke flybillett. Malariamedisin har jeg i hvert fall ikke brydd meg med å skaffe. Så da får vi bare satse på at myggnetting er nok til å holde malariaen unna. Ellers henger vinduene litt på skakke, det er ikke gardin på badet, så jeg håper at det er noe reflekterende belegg på vinduet som gjør at ikke halve Kampala har utsikt til meg når jeg dusjer. Det er jo fint med panoramautsikt fra dusjen, men det hadde vært ok å vite at denne bare gikk en vei. Restauranten er også under oppussing, i det hele tatt lever hotellet ikke opp til hvordan de presenterer seg på nettet, men de har i hvert fall en ok terasse hvor vi kan spise freokost og se på trafikken utenfor. 

Badet mitt med improvisert gardin

 

Rolig dag i Kampala

Det begynner å nærme seg slutten på HAMUs offisielle program. Undertegnede reiser på safari tirsdag, mens Gunnar fortsatt har noen møter i Kampala. Det betyr at bloggen vil bli oppdatert litt mer sporadisk de neste dagene, men det vil fortsatt komme litt nyheter og informasjon, og forhåpentligvis noen fine bilder av løver og sjiraffer.

Søndagens workshop var OK - vi startet nok en gang 1,5 timer for seint. Nå er ikke vi i HAMU fanatiske på å starte akkurat på tiuda, men når det har blitt et såpass stort tema i denne bloggen, så er det fordi det går med så mye tid til å vente på andre, og da blir det et irritasjonsmoment.

Dagen i dag har vært rolig. Første dag på 10 dager uten program fra morgenen av, så da ble det en tur innom 1000 Cups. Sara dro om ettermiddagen hjem til Betty - executive director for UHESWO - på lunsj mens Gunnar hadde møter med Deo fra UHASSO i byen.

Workshop on Governance - Kampala/UHESWO

Denne helgen er det to dager med workshop for UHESWO som en del av deres organisasjonsutviklingsprosess. HAMU v/Gunnar er ansvarlig for deler av programmet, og workshopen er i tillegg finansiert av HAMU gjennom egen bevilgning (dvs at pengene ikke er tatt fra noen av UHESWOs prosjekter). Målet er at styrer og ansatte i organisasjonen skal bli mer bevisste på egne vedtekter og retningslinjer samt at fordeling av roller og oppgaver skal bli bedre avklart. UHESWO er en ung organisasjon og bærer nok litt preg av at organisasjonskulturen ikke har satt seg. Dessverre var det litt lite engasjement fra deltakerne – de var kjappe med å referere til vedtektene i stedet for å komme med egne meninger om hvordan ting burde gjøres. Mulig er det bare de to tilstedeværende representantene fra HAMU som har litt høye forventninger siden vi har lang erfaring fra HEF og liker organisasjonsarbeid. Workshopen ble holdt på engelsk, så da var det greit også for de eksterne å følge med og delta i diskusjon. Og hvis noen lurer på om vi startet på tida, så er svaret nei – vi kom i gang ca 1,5 timer etter planen.

Diana, leder av Makerere branch, styrer gruppediskusjonen.

Noen dagers fravær - og ny rekord i forsinkelser

Først må jeg si at jeg var altfor snill med UHESWO-damene i innlegget forrige søndag. Møtet startet to timer for seint, ikke en. Når det gjelder dagens forsinkelse, så skyldes det en bil som måtte på verksted fulgt av en fartshum som kom litt i veien.

HAMU v/ Gunnar og Sara  i selskap med flere fra UHESWO tok turen opp til Gulu mandag. Der var det dårlig tilgang på internett, så da ble det vanskelig å oppdatere bloggen. Vi er nå trygt tilbake i Kampala - etter å ha satt ny rekord i forsinket avreise. Vi skulle ha reist klokka 08:30 i morges, men klokka ni fant vi ut at bilen var på verksted. Da hadde vi som de pliktoppfyllende nordmennnene vi er allerede sjekket ut av hotellet. Bilen var ikke klar før klokka ett - og så måtte vi fylle bensin og handle inn proviant. Deretter måtte vi stoppe i veikanten fordi en som het Christine hadde glemt veska si i bilen. Og så kom vi oss ca. en kilometer ut av Gulu før vi traffe en fartsdump og måtte innom nytt verksted. Der var vi i to timer før vi endelig kom oss av gårde. Lang dag med andre ord.

Det kommer rapport og bilder fra Gulu her etter hvert - de blir lagt ut under dette innlegget.

I morgen og søndag er det UHESWO-workshop om organisasjonsutvikling. Det blir spennende å se om de klarer å starte på tida denne gangen.

Solnedgang over Gulu sett fra Hotel Pearl Afrique

Yepp, Gulu er markert med oransje.

Lange møter

Nettopp tilbake fra et laangt møte med UHESWO. Det ble ekstra langt for HAMU som kom på tida - og en time kortere for alle de andre som kom dinglende klokka 10. Men uansett er det lenge når 9 mennesker sitter 4,5 timer på et lite rom med nesten ingen pauser. Tema var prosjekter og prosjektoppfølging samt litt oppsummering av året som har gått og planer for 2011 og 2012.

Nå er det kort pause før nytt møte klokka 17 lokal tid, denne gangen med representant fra UHASSO, den ugandiske humanistorganisasjonen.

Fredag i Kampala - kaffe og sånt.

Fredag. Gunnar har hatt et kort møte med HALEA. Det var meningen at undertegnede skulle slutte seg til dem etter å ha sovet ut fått ordnet noen praktiske ting (veksle penger), men møtet ble avsluttet tidlig. HALEA - Humanist Association for Leadership and Accountability - driver med bevisstgjøring av ungdom gjennom møter og aktiviteter som fokuserer på ansvar for egne valg og egne rettigheter - ikke ulikt HEFs konfirmasjonskurs. De har visst hatt litt problemer med å få innpass i skoler med en gang lærerne begynte å skjønne at det ikke var en kristen organisasjon de hadde med å gjøre, men dersom de lykkes vil de bygget opp et unikt nettverk av ungdomskontakter som kan bli verdifulle for den ugandiske humanistbevegelsen i framtida. HAMU har gitt noe støtte til å drive lederopplæring og debattmøter for ungdom. De skal ha et stort debattmøte i morgen (lørdag) med over 60 deltakere, som er noe av grunnen til at møtet i dag ble så kort - de hadde det rett og slett for travelt med alt som skulle bli organisert. Gunnar deltar på møtet mens Sara skal treffe Betty fra UHESWO - Ugandan Humanist Effort to save Women - og besøke et av prosjektene deres.

HALEAs frivillige er ambisiøse - noen av dem har annonsert at de stiller tkil parlamentsvalget i 2011 for å være med og jobbe mot nedbrytende lover som den såkalt "anti-gay bill". Det er ike tvil om at de er ambisiøse også når det gjelder den type prosjekt de har valgt. Det store spørsmålet nå er hvordan man skal måle hva som er oppnådd - holdningsskapende arbeid er jo ikke lett å måle, i hvert fall ikke når man driver i et så beskjedent omfang som her. HALEA har fått ca. 50 000 til sammen i støtte fra HAMU.

Ellers viste Gunnar meg en liten oase for oss koffeinvrak - 1000 Cups of Coffee. det er en viss sannsynlighet for at vi setter opp vårt midlertidige HAMU-kontor der så lenge vi er i Kampala.

Sara og Gunnar på plass i Uganda

Da er begge HAMU-representanter vel framme i Kampala. Gunnar har jo vært den som har reist mest til Uganda for HAMU, mens undertegnede ikke har vært i landet før. Førsteinntrykket er positivt- kjøp av visum og kjøring til hotellet gikk glatt som bare det. Veiene er mye bedre enn jeg er vant til fra India og Nepal, men jeg bør kanskje ha vært her mer enn noen timer før jeg uttaler meg for skråsikkert om hvordan ting egentlig er. Det å få visum gikk kjempekjapt - de trengte ikke en gang bilde, noe som var bra siden jeg hadde glemt å ta med passfoto. Litt typisk siden jeg brukte en hel dag i Vijayawada (India) i fjor på å ordne passfoto til visumsøknad. Det endte med at den faste fotografen til Samskar tok oppdraget - og fotoshoppet til den store gullmedalje slik at jeg skulle ta meg godt ut. På flyet var jeg omgitt av en hel gjeng Jesusvenner som tydeligvis hadde en misjon. Alle hadde identiske t-skjorter med bibelsitat. I tillegg hadde jeg en nonne rett over midtgangen, så det er tydelig at Uganda ikke er det mest sekulære reisemålet en kan peile seg ut. Det er African Union-møte her denne uka med alle afrikanske presidenter og statsministre. Gadaffi kommer visstnok imorgen og han alene har booket halvparten av alle luksushotellene i Kampala. Mine kilder (to turistguider som satt på fra flyplassen) hevder at han alltid har et følge på 200 presoner med seg. Det er ihvert fall tydelig at ingen av dem bor på mitt hotell. Skjønner ikke hvorfor - her er det jo fint, komplett med luguber bar med danskebåtstemning og alt.