Turist i New Delhi

Første dag i New Delhi for Sara. De første to dagene er ren turisme og det føles ganske OK å ha litt tid som kan disponeres helt fritt når jeg først har tatt meg tid til å reise så langt. 

Sara besøker tempel

I dag har jeg tatt en Didrik og besøkt andre religioner. Ikke det at jeg er åpen for å bli omvendt,  hjernen min motsetter seg ethvert forsøk på å godta en høyere makt som styrer livene våre, men ingen tur til India er komplett uten besøk til et tempel, og på denne turen falt valget på Bahai'enes lotusformede affære. Tempelet befinner seg midt i en park, og besøket var en ganske avslappende opplevelse - masse folk som vandret rundt barbeint eller i sokkelesten. Baha'iene praktiserer stille bønn, så inne i tempelet er det helt stille. Bygget i seg selv er ganske stilig å se på, og som reklame for troen er det ganske genialt. Bare på den korte timen jeg var der var det hundrevis av mennesker som kom innom. De fleste besøkende så ut til å være  vanlige nysgjerrige, og alle fikk med seg en brosjyre og et kjapt foredrag på veien inn. Kanskje humanistene skulle bygge en svær betongkoloss formet som en happy human?

Litt religionsundervisning: Jeg har gjennom dialoggruppa for tros- og livssynnsamfunn i Rogaland møtt flere av Stavangers baha'ier, og fikk vel bekreftet inntrykket mitt av Baha'i som en godhjerta og snill religion. Kort sag er Baha'i en ny religion som i følge egenreklamen har som mål å forene alle mennesker i den samme troen. De tror på at gud er den samme på tvers av alle religioner, og at alle mennesker er like: "We should see the members of the human race as beautiful flowers growing in the garden of humanity and rejoice in belonging in this garden" "We should not allow the differences that exist the physical characteristics - our temperaments, our backgrounds, our thoughts and opinions - to give rise to conflict and strife" (Kilde: brosjyren jeg fikk utdelt). Litt som humanismen med en dæsj gudstro og litt ekstra blomstrende metaforer (bokstavelig talt), med andre ord. Du kan lese mer om Baha'i her.

Baha'i tempelet sett utenfra

Etter tempelbesøket viet jeg noen timer til verdens raskest voksende religion - konsumerismen. Var innom Ansel Plaza, som var OK, men selve komplekset var nesten mer interessant enn butikkene som var inni (Benetton, Adidas, Puma, diverse jeansmerker, McDonalds etc.). Deretter var det innom Green Park Market hvor det i følge hotellet mitt lå flere OK skjønnhetssalonger. Det viste seg å stemme, så da ble det manikyr og pedikyr og litt massasje på grensen til det ubehagelige. Det å avlegge skjønnhetssalonger et besøk i utlandet er alltid interessant, og jeg tror nesten det er verdt et eget blogginnlegg hvor jeg kan ta en komparativ analyse av India, Uganda og Nepal.

Sara og Gunnar på plass i Uganda

Da er begge HAMU-representanter vel framme i Kampala. Gunnar har jo vært den som har reist mest til Uganda for HAMU, mens undertegnede ikke har vært i landet før. Førsteinntrykket er positivt- kjøp av visum og kjøring til hotellet gikk glatt som bare det. Veiene er mye bedre enn jeg er vant til fra India og Nepal, men jeg bør kanskje ha vært her mer enn noen timer før jeg uttaler meg for skråsikkert om hvordan ting egentlig er. Det å få visum gikk kjempekjapt - de trengte ikke en gang bilde, noe som var bra siden jeg hadde glemt å ta med passfoto. Litt typisk siden jeg brukte en hel dag i Vijayawada (India) i fjor på å ordne passfoto til visumsøknad. Det endte med at den faste fotografen til Samskar tok oppdraget - og fotoshoppet til den store gullmedalje slik at jeg skulle ta meg godt ut. På flyet var jeg omgitt av en hel gjeng Jesusvenner som tydeligvis hadde en misjon. Alle hadde identiske t-skjorter med bibelsitat. I tillegg hadde jeg en nonne rett over midtgangen, så det er tydelig at Uganda ikke er det mest sekulære reisemålet en kan peile seg ut. Det er African Union-møte her denne uka med alle afrikanske presidenter og statsministre. Gadaffi kommer visstnok imorgen og han alene har booket halvparten av alle luksushotellene i Kampala. Mine kilder (to turistguider som satt på fra flyplassen) hevder at han alltid har et følge på 200 presoner med seg. Det er ihvert fall tydelig at ingen av dem bor på mitt hotell. Skjønner ikke hvorfor - her er det jo fint, komplett med luguber bar med danskebåtstemning og alt.