Skrevet av Sara
En røff guide til vegansk mat i Uganda.
Jeg ble veganer i månedsskiftet februar/mars 2011. Fem dager etter at jeg tok beslutningen satt jeg på flyet til Delhi på vei til nytt HAMU-oppdrag og stirret på et rundstykke med smør og ost og lurte på om jeg kanskje burde ha planlagt overgangen litt bedre.
Beslutningen om å konvertere til vegansk kosthold ble tatt raskt, og som et resultat av å ha lest boka "Eating Animals" av Jonathan Safran Foer. Flybilletten ble selvsagt bestilt på et tidspunkt da jeg ennå spiste kjøtt og andre animalske produkter. Min første tur som veganer tillot jeg meg selv derfor litt slingringsmonn siden jeg ennå var i omleggingsfasen. Å unngå kjøtt i India er selvsagt lett, og jeg prøvde å unngå meierirpodukter så godt jeg kunne, men tillot meg å spise litt paneer og hotellets pannekaker. Den første skikkelige ilddåpen som veganer på tur kom derfor i januar 2012 når jeg var i Nepal. Siden har det blitt flere turer, og det blir lettere for hver gang, siden jeg til stadighet lærer mer om hvilke spørsmål jeg skal stille og hva jeg skal be om for å få det jeg vil ha, samt hva slags strategier jeg skal følge for å unngå at jeg blir gående uten mat en hel dag. Jeg er nemlig veganer av etiske grunner, og etter den første tilvenningsfasen var det slutt på å være fleksibel. Nå vil jeg heller gå sulten enn å spise noe som inneholder animalske produkter. Samtidig må jeg nesten slå meg til ro med at når jeg har spurt fem ganger om noe inneholder egg eller melk eller kjøtt og fått det samme svaret fem ganger, så må jeg bare anta at jeg får noe som er vegansk, selv om jeg ennå ikke har truffet en eneste ugander som vet hva en veganer er. Selv ordet "vegetarian" er ukjent for de fleste. Så hva har jeg spist her i Uganda?
Frokost: Frokost består av brød, frukt, fersk juice og kaffe eller te. Alle hoteller har en oppfatning om at turister vil ha masse egg til frokost, men etter et par dager har jeg oppdratt dem til å sløyfe disse, og til å ikke smøre smør på toasten min. Frukten er som oftest en banan, melon og ananas. Med litt egenkjøpt peanøttsmør blir dette et helt ok måltid selv om brødet er hvitt og har lite fiber.
Lunsj: Typisk lunsj er Uganda er ris, posho (grøt av et eller annet mel), matoke (bananstuing), kjøttstuing eller fisk, bønner og noe grønnsaker. Min lunsj blir da ris og/eller posho/matoke med massevis av bønner og grønnsaker. Jeg spiste også en supergod lunsj som bestod av 340 gram avocadosalat fulgt av 400 gram fruktsalat kjøpt i delikatessedisken på Tusky's supermarked, som du finner flere steder i Kampala. Fin avveksling fra all den kokte maten, og magen min ble glad for litt ekstra fiber! Du kan også gjerne legge turen innom 1000 cups, som har smoothies, fersk juice, salater, sandwicher, grillet frukt med peanøttsmør (!) i tillegg til god kaffe og sesamboller (ristede sesamfrø og sukker). 1000 cups er fin ikke bare til lunsj, men også frokost, snacks, cocktails og lettere middager. Bare vær obs på at maten tar tid! Opp til en time for en salat. Det positive er at de da tilbereder maten etter hvert slik at du ikke får noe som har stått og samlet bakterier i et lunkent kjøleskap, men du bør ha god tid for å spise her.
Snacks/mellommåltid: Jeg har alltid med Clifbars eller andre energibarer på reise, fordi jeg har panikk for å ikke få i meg nok næringsrik mat. jeg kan sikkert overlever på chips og peanøtter, men jeg har ikke særlig lyst til å prøve. I tillegg supplerer jeg med juice, nøtter, kjeks og frisk frukt. Supermarkedene her (og noen kafeer) har soyamelk, og jeg har også funnet kjeks uten egg og melkepulver. I tillegg må det bemerkes at du alltid bør spørre om hvilket merke de har når du ber om Soyamelk siden Lactasoy tilsetter melkepulver i sin soyamelk. Her må det bemerkes at jeg også fant kjeks som var merket med "Free from animal products" men som hadde helmelkspulver som ingrediens nr 3, så det lønner seg å alltid sjekke ingrediensene før man kjøper. Det eneste jeg strever litt med i Kampala er å finne nok frukt. Frukt- og grøntmarkedet er et stykke unna, og det er lite fruktselgere ute på gatene, så hvis jeg ser en dame med en kurv bananer på hodet er det bare å sette i gang med et lett jogg og ikke la anledningen gå forbi.
Middag: Her er det litt ymse siden vi prøver ut nye restauranter hver dag. På Chong Qing (kinesisk) fikk jeg god mat med haugevis av tofu. De har flere vegetarretter med eller uten tofu som lett kan veganiseres ved å be dem bytte ut østerssaus med soyasaus. Mamba Point (italiensk) var også en god opplevelse. Etter å ha kommet med den vanlige forklaringen om hva jeg spiser og ikke spiser forsikret keleren meg om at han hadde forstått hva jeg ville ha og smilte av og kom med forslag til flere retter som kunne funke. Bare det å ha mer enn en rett å velge mellom var jo fantastisk. Og jeg fikk virkelig den beste pastaretten jeg hadde spist på lenge! I tillegg bemerket kjøtteterne ved bordet at maten min så god ut. Score! Det eneste stedet som ikke har vært særlig veganvennlig til nå har vært Sam's. Til tross for at de har flere indiske vegetarretter på menyen var det eneste valget jeg fikk grønnsaksandwhich med valg av poteter. Faze 2 var heller ikke kjempefantastisk. Det luktet grillet kjøtt over hele restauranten, og mens mitt middagsselskap bestilte Leg of goat (1,2 kg kjøtt delt på to personer) hadde jeg valget mellom et par indiske retter. Siden jeg har dårlig erfaring med indisk mat (har har jo alltid jævla smør og melk i alt) var jeg litt pessimistisk. Etter å ha spurt de vanlige fem gangene om det var sikkert at det ikke var melkeprodukter i dahl'en fikk jeg allikevel dahl med joghurt på toppen. Faze 2 er kjempemørk, så hadde jeg ikke hatt med lommelykt og inspisert maten hadde jeg kanskje ikke oppdaget det før det var for seint. jeg fikk ny dahl, men da var jeg blitt såpass engstelig for hva som skulte seg oppi at jeg ikke turde spise mer enn en brøkdel. Jeg har tidligere erfart at melk kan gjøre meg kjempedårlig siden kroppen min tuydeligvis ikke er i stand til å fordøye melkeprodukter lenger. Uansett: konklusjonen er at det ikke er så verst å være veganer i Kampala så lenge du er tydelig på hva du vil ha, har med lommelykt, og gjerne går på de litt dyrere restaurantene hvor det er trygt å spise rå grønnsaker. I tillegg må du være villig til å tolerere en viss grad av kjøttfråtsing rundt deg.
Hvis andre lurer på hva som er tilgjengelig utenfor Kampala, så er kombinasjoner av ris, bønner og matoke/posho vanlige over alt. Søtpotet og andre grønnsaker er også lett å få på de tradisjonelle stedene. Backpackersteder har ofte et bedre vegetartilbud enn andre, f.eks. har Red Chillis camp i Murchison Falls nasjonalpark daglig et vegetarvalg som etter min erfaring også er vegansk (menyen deres endres fra dag til dag). Når du reiser er det også alltid boder langs veien hvor de selger grillede maiskolber, grillet grønn banan (plantain), bananer og peanøtter. Bare husk å kjøpe rikelig med søte bananer når du har sjansen, så klarer du deg fint! OBS! Forberedt deg på at hvis du sitter i en bil som stopper langs et salgssted langs veien, så vil du få ti grillpinner med kjøtt i trynet i det du åpner bilvinduet. Hold tilbake spyrefleksen og husk at folka du møter langs veien ikke aner at veganere fins, de skjønner ikke at du syns det er ekkelt.
Neste gang jeg befinner meg i Uganda planlegger jeg å oppsøke alle veganeres store forbilder - fjellgorillaene! Noen som vil være med?
En røff guide til vegansk mat i Uganda.
Jeg ble veganer i månedsskiftet februar/mars 2011. Fem dager etter at jeg tok beslutningen satt jeg på flyet til Delhi på vei til nytt HAMU-oppdrag og stirret på et rundstykke med smør og ost og lurte på om jeg kanskje burde ha planlagt overgangen litt bedre.
 |
| Veganer i Uganda! |
 |
| Bananer i lange baner |
Beslutningen om å konvertere til vegansk kosthold ble tatt raskt, og som et resultat av å ha lest boka "Eating Animals" av Jonathan Safran Foer. Flybilletten ble selvsagt bestilt på et tidspunkt da jeg ennå spiste kjøtt og andre animalske produkter. Min første tur som veganer tillot jeg meg selv derfor litt slingringsmonn siden jeg ennå var i omleggingsfasen. Å unngå kjøtt i India er selvsagt lett, og jeg prøvde å unngå meierirpodukter så godt jeg kunne, men tillot meg å spise litt paneer og hotellets pannekaker. Den første skikkelige ilddåpen som veganer på tur kom derfor i januar 2012 når jeg var i Nepal. Siden har det blitt flere turer, og det blir lettere for hver gang, siden jeg til stadighet lærer mer om hvilke spørsmål jeg skal stille og hva jeg skal be om for å få det jeg vil ha, samt hva slags strategier jeg skal følge for å unngå at jeg blir gående uten mat en hel dag. Jeg er nemlig veganer av etiske grunner, og etter den første tilvenningsfasen var det slutt på å være fleksibel. Nå vil jeg heller gå sulten enn å spise noe som inneholder animalske produkter. Samtidig må jeg nesten slå meg til ro med at når jeg har spurt fem ganger om noe inneholder egg eller melk eller kjøtt og fått det samme svaret fem ganger, så må jeg bare anta at jeg får noe som er vegansk, selv om jeg ennå ikke har truffet en eneste ugander som vet hva en veganer er. Selv ordet "vegetarian" er ukjent for de fleste. Så hva har jeg spist her i Uganda?
Frokost: Frokost består av brød, frukt, fersk juice og kaffe eller te. Alle hoteller har en oppfatning om at turister vil ha masse egg til frokost, men etter et par dager har jeg oppdratt dem til å sløyfe disse, og til å ikke smøre smør på toasten min. Frukten er som oftest en banan, melon og ananas. Med litt egenkjøpt peanøttsmør blir dette et helt ok måltid selv om brødet er hvitt og har lite fiber.
Lunsj: Typisk lunsj er Uganda er ris, posho (grøt av et eller annet mel), matoke (bananstuing), kjøttstuing eller fisk, bønner og noe grønnsaker. Min lunsj blir da ris og/eller posho/matoke med massevis av bønner og grønnsaker. Jeg spiste også en supergod lunsj som bestod av 340 gram avocadosalat fulgt av 400 gram fruktsalat kjøpt i delikatessedisken på Tusky's supermarked, som du finner flere steder i Kampala. Fin avveksling fra all den kokte maten, og magen min ble glad for litt ekstra fiber! Du kan også gjerne legge turen innom 1000 cups, som har smoothies, fersk juice, salater, sandwicher, grillet frukt med peanøttsmør (!) i tillegg til god kaffe og sesamboller (ristede sesamfrø og sukker). 1000 cups er fin ikke bare til lunsj, men også frokost, snacks, cocktails og lettere middager. Bare vær obs på at maten tar tid! Opp til en time for en salat. Det positive er at de da tilbereder maten etter hvert slik at du ikke får noe som har stått og samlet bakterier i et lunkent kjøleskap, men du bør ha god tid for å spise her.
 |
| Typisk lunsj: ris, bønner, grønnsaker |
 |
| Luksuslunsj: rødkålsalat med ananas og sitrus på 1000 Cups. |
Snacks/mellommåltid: Jeg har alltid med Clifbars eller andre energibarer på reise, fordi jeg har panikk for å ikke få i meg nok næringsrik mat. jeg kan sikkert overlever på chips og peanøtter, men jeg har ikke særlig lyst til å prøve. I tillegg supplerer jeg med juice, nøtter, kjeks og frisk frukt. Supermarkedene her (og noen kafeer) har soyamelk, og jeg har også funnet kjeks uten egg og melkepulver. I tillegg må det bemerkes at du alltid bør spørre om hvilket merke de har når du ber om Soyamelk siden Lactasoy tilsetter melkepulver i sin soyamelk. Her må det bemerkes at jeg også fant kjeks som var merket med "Free from animal products" men som hadde helmelkspulver som ingrediens nr 3, så det lønner seg å alltid sjekke ingrediensene før man kjøper. Det eneste jeg strever litt med i Kampala er å finne nok frukt. Frukt- og grøntmarkedet er et stykke unna, og det er lite fruktselgere ute på gatene, så hvis jeg ser en dame med en kurv bananer på hodet er det bare å sette i gang med et lett jogg og ikke la anledningen gå forbi.
 |
| Banadama på Kampala Road! 3 bananer for 1000 shillings. |
 |
| Pasta på Mambapoint. MMM! |
Middag: Her er det litt ymse siden vi prøver ut nye restauranter hver dag. På Chong Qing (kinesisk) fikk jeg god mat med haugevis av tofu. De har flere vegetarretter med eller uten tofu som lett kan veganiseres ved å be dem bytte ut østerssaus med soyasaus. Mamba Point (italiensk) var også en god opplevelse. Etter å ha kommet med den vanlige forklaringen om hva jeg spiser og ikke spiser forsikret keleren meg om at han hadde forstått hva jeg ville ha og smilte av og kom med forslag til flere retter som kunne funke. Bare det å ha mer enn en rett å velge mellom var jo fantastisk. Og jeg fikk virkelig den beste pastaretten jeg hadde spist på lenge! I tillegg bemerket kjøtteterne ved bordet at maten min så god ut. Score! Det eneste stedet som ikke har vært særlig veganvennlig til nå har vært Sam's. Til tross for at de har flere indiske vegetarretter på menyen var det eneste valget jeg fikk grønnsaksandwhich med valg av poteter. Faze 2 var heller ikke kjempefantastisk. Det luktet grillet kjøtt over hele restauranten, og mens mitt middagsselskap bestilte Leg of goat (1,2 kg kjøtt delt på to personer) hadde jeg valget mellom et par indiske retter. Siden jeg har dårlig erfaring med indisk mat (har har jo alltid jævla smør og melk i alt) var jeg litt pessimistisk. Etter å ha spurt de vanlige fem gangene om det var sikkert at det ikke var melkeprodukter i dahl'en fikk jeg allikevel dahl med joghurt på toppen. Faze 2 er kjempemørk, så hadde jeg ikke hatt med lommelykt og inspisert maten hadde jeg kanskje ikke oppdaget det før det var for seint. jeg fikk ny dahl, men da var jeg blitt såpass engstelig for hva som skulte seg oppi at jeg ikke turde spise mer enn en brøkdel. Jeg har tidligere erfart at melk kan gjøre meg kjempedårlig siden kroppen min tuydeligvis ikke er i stand til å fordøye melkeprodukter lenger. Uansett: konklusjonen er at det ikke er så verst å være veganer i Kampala så lenge du er tydelig på hva du vil ha, har med lommelykt, og gjerne går på de litt dyrere restaurantene hvor det er trygt å spise rå grønnsaker. I tillegg må du være villig til å tolerere en viss grad av kjøttfråtsing rundt deg.
Hvis andre lurer på hva som er tilgjengelig utenfor Kampala, så er kombinasjoner av ris, bønner og matoke/posho vanlige over alt. Søtpotet og andre grønnsaker er også lett å få på de tradisjonelle stedene. Backpackersteder har ofte et bedre vegetartilbud enn andre, f.eks. har Red Chillis camp i Murchison Falls nasjonalpark daglig et vegetarvalg som etter min erfaring også er vegansk (menyen deres endres fra dag til dag). Når du reiser er det også alltid boder langs veien hvor de selger grillede maiskolber, grillet grønn banan (plantain), bananer og peanøtter. Bare husk å kjøpe rikelig med søte bananer når du har sjansen, så klarer du deg fint! OBS! Forberedt deg på at hvis du sitter i en bil som stopper langs et salgssted langs veien, så vil du få ti grillpinner med kjøtt i trynet i det du åpner bilvinduet. Hold tilbake spyrefleksen og husk at folka du møter langs veien ikke aner at veganere fins, de skjønner ikke at du syns det er ekkelt.
 |
| Vi kjøper bananer langs veien. Her koster en klase mellom 2000 og 3000 shillings. |
 |
| Hva passer vel bedre til avslutning enn nok et bilde av denne lille fruktelskeren? (Bilde tatt i Nile High Camp ved Bujagali Falls) |
Neste gang jeg befinner meg i Uganda planlegger jeg å oppsøke alle veganeres store forbilder - fjellgorillaene! Noen som vil være med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar