Kvinnelige torturofre

I går var jeg i møte med Centre for the Vicitms of Torture (CVICT). CVICT er den organisasjonen HAMU har samarbeidet lengst med her i Nepal, og de gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om tortur, menneskeverd, mentale lidelser og post-tramuatisk stressyndrom. De siste to årene har HAMU finansiert et behandlingstilbud for kvinnelige torturofre. Poenget med å lage et eget tilbud for kvinner er at de har vanskeligere for å oppsøke hjelp enn menn, det er problematisk for dem å reise aleine, og de mangler et trygt sted å bo mens de mottar behandling. Det er kun et sykehus som behandler mentale lidelser i hele Nepal, og kunnskapen blant leger flest om mentale lidelser er begrenset. De fleste ender opp med å skrive ut smertestillende midler til kvinner som egentlig  lider av angst, depresjon, post-traumatisk stress og schizofreni. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er selvmord vanligst dødsårsak blant kvinner i aldersgruppen 15-49 år her i Nepal. Under følger et eksempel på hva slags case CVICT behandler.  Når du leser historier som den under kan du begynne å forstå hvorfor så mange velger å ta livet sitt, og også viktigheten av tilbud som det til CVICT.

A 27 year old woman who was raped and tortured by the police as a 13 year old girl by being accused of supporting  Maoists.
A traumatic history of rape, constant beating, water-boarding and use of sticks to force chili/ salt in her genital area.
The first time she came to our centre, she cried for hours telling her story and the problems she has now. She says that she felt relieved on that day and ever since she starting coming to our centre.
Diagnosed as having post traumatic stress disorder with severe constipation and piles.
She was treated for all her conditions using various psychotherapies, psychiatric support, surgical consultation, emotional support etc.
She was seen first in January 2011. She now sleeps well, has no nightmares and flashbacks, does not fear the police and has no constipation and no blood in stools.
She plans to have a child once she is off the required therapies and medications.
Impact: Better health, started studying, married, family acceptance, job offer from FM radios.
Indirect impacts: Referred victims of torture to CVICT, educated other victims that their problems can be solved if they receive the right kind of help, according to her she has learnt how to provide emotional support to other victims.
“If I hadn’t come to your centre, I would have lived in fear all my life’

I følge terapeuten som behandlet henne ble hun holdt i fangenskap og torturert i ca. 6 måneder! Som 13-åring!  Helt forjævlig....

Katmandu!!!

Da er undertegnede (Sara) etter litt om og men tilbake i Katmandu. Det er to og et halvt år siden sist jeg besøkte Nepal - en periode var det Tuva og Gry som hadde ansvar for oppfølging av prosjektene her -  men etter litt omrokkering er de tilbake hos meg. Noe jeg er glad for, jeg liker nemlig både landet og prosjektene våre her, og syns det er et privilegium å få lov til å følge dette opp. Siden jeg allerede følger opp India er det heller  ikke så ulogisk - dette er naboland med en del av de samme problemstillingene: kastesystem, samfunn dominert av religion og tradisjon og mange som lever på fattigdomsgrensen. Men Nepal har noe spesielt: Høye fjell, Himalaya. Som nordmann med sans for  fjell og daler kan jeg ikke unngå å forelske meg i et land dominert av høye, høye fjell. Jeg elsker å fly inn til Nepal på dagtid og se de snødekte fjelltoppene reise seg opp gjennom skyene. Magisk! Jeg liker også klimaet her, som er kjølig (grunnet høyden - Katmandu ligger på 1300 moh.) Om vinteren er det behagelig å sitte i sola på dagen - med en god jakke på vel og merke, men om kvelden blir det kaldt, og husene mangler oppvarming. Under mitt første besøk angret jeg bittert på at jeg hadde tatt med joggesko i stedet for støvletter, og jeg skjønner ikke hvordan lokalbefolkningen orker å gå barbeint i sandaler. 

Turen til Katmandu tar stort sett 20 - 24 timer med minst to flybytter, og stort sett med et langt opphold på flyplassen i Doha. Etter en forsinkelse i Doha ble jeg oppgradert til business på siste del av turen, men det viste seg å straffe seg: Bagasjen min ankom nemlig ikke Katmandu sammen med meg. Dette er en kjent problemstilling i HAMU-kretser. På den første HAMU-turen min til India mistet også enkelte sin bagasje. Hun som hadde flydd økonomi fikk til slutt kofferten sin, men hun som hadde brukt bonuspoeng for å oppgradere til første klasse på flyet fikk ikke kofferten sin før hun var tilbake i Norge. Jeg aner en underklausul av Sodd's Law her... Men men. Katmandu er ikke den verste byen å mangle bagasje i, og jeg følte meg nesten litt glamorøs når jeg sjekket inn på Kathmandu Guest House med bare en håndveske. Thamel, som er turistdelen av Katmandu, byr på gode shoppingmuligheter for turister, men for klær er det stort sett to stiler: fjellklatrer eller hippie. Normale ting som undertøy og sokker er det vanskeligere å oppdrive, men hvis du vil kan du også kle deg i pashmina fra topp til tå: pashminasokker, pashminatights, pashminagenser og pashminasjal. Pashminatruser har jeg ikke funnet ennå, men som veganer skal jeg også prøvve å unngå ull. Vi får se hvilken stil jeg lander på, foreløpig er jeg glad for at jeg reiste i forede vinterstøvletter og tjukk vinterjakke.

Første måltid i Katmandu: vegetable momos på takterrassen til Helena's.

I tillegg må jeg bare kommentere på musikken. Nittitallet er visst fortsatt populært her. I går tok jeg meg selv i å synge med til Captain Haddaway på mitt lokale supermarked, og siden hotellet mitt ligger rett ved flere livemusikkbarer kunne jeg også nyte musikk til middagen i form av cover av Oasis, Garbage med mer. Har jeg det fint her? Ja! Jeg gleder meg også til å treffe partnerne våre: SOCH, CVICT og PPR. SOCH har et veldig spennende prosjekt på gang som vi håper vi kan være med og støtte, PPR har nettopp fått en ny bevilgning for å jobbe med hekseanklager mot lavkastekvinner, og CVICT gjør bra arbeid med sitt senter for traumatiserte kvinner. Jeg skal også besøke dalitlandsbyen som SOCH har jobbet med i tre år og det blir muligens også et møte med kvinnekommisjonen som samarbeider med SOCH om deres nyeste prosjekt. Følg med på bloggen for (nesten) daglige oppdateringer!

Nepal

Femte dagen i Nepal. Alt har til nå gått veldig greit. Etter ankomst søndag har vi jobbet mye. Temperaturen her er mye behageligere enn i India, så vi sitter stort sett ute på verandaen på hotellet med PC'ene våre og jobber når vi ikke er på møter - selv om vi også benytter oss avhotellets svømmebasseng, spa og bar innimellom.
Programmet så langt
Mandag: Møte med Centre for the victims of torture. Deretter hjem til hotellet for å jobbe.
Tirsdag: Prosjektbesøk til Kami Gaun - dalitlandsbyen vår samarbeidspartner SOCH (Society for Humanism Nepal) er involvert i. Avreise klokka åtte om morgenen med retur halv ni om kvelden.
Onsdag: Møte med ambassaden. Deretter noen timers jobbing på hotellet.
Torsdag: møte med styret i SOCH. Møtet varte ca. tre timer. Inntrykk fra besøk ble diskutert og planer framover ble lagt fram for HAMU. Og nå er vi altså tilbake på verandaen med PC'ene våre. Målet er at alle rapporter og møtereferat skal være mest mulig komplette når vi reiser hjem. Vi kommer også til å sende møtereferat på engelsk til partnerne for å være sikre på at alle er enige om hva som ble besluttet.
Fredag: Møte med PPR (Protection of People's Rights Nepal). Deretter arbeidsmøte med CVICT.
Lørdag og søndag: fri?