Katmandu!!!

Da er undertegnede (Sara) etter litt om og men tilbake i Katmandu. Det er to og et halvt år siden sist jeg besøkte Nepal - en periode var det Tuva og Gry som hadde ansvar for oppfølging av prosjektene her -  men etter litt omrokkering er de tilbake hos meg. Noe jeg er glad for, jeg liker nemlig både landet og prosjektene våre her, og syns det er et privilegium å få lov til å følge dette opp. Siden jeg allerede følger opp India er det heller  ikke så ulogisk - dette er naboland med en del av de samme problemstillingene: kastesystem, samfunn dominert av religion og tradisjon og mange som lever på fattigdomsgrensen. Men Nepal har noe spesielt: Høye fjell, Himalaya. Som nordmann med sans for  fjell og daler kan jeg ikke unngå å forelske meg i et land dominert av høye, høye fjell. Jeg elsker å fly inn til Nepal på dagtid og se de snødekte fjelltoppene reise seg opp gjennom skyene. Magisk! Jeg liker også klimaet her, som er kjølig (grunnet høyden - Katmandu ligger på 1300 moh.) Om vinteren er det behagelig å sitte i sola på dagen - med en god jakke på vel og merke, men om kvelden blir det kaldt, og husene mangler oppvarming. Under mitt første besøk angret jeg bittert på at jeg hadde tatt med joggesko i stedet for støvletter, og jeg skjønner ikke hvordan lokalbefolkningen orker å gå barbeint i sandaler. 

Turen til Katmandu tar stort sett 20 - 24 timer med minst to flybytter, og stort sett med et langt opphold på flyplassen i Doha. Etter en forsinkelse i Doha ble jeg oppgradert til business på siste del av turen, men det viste seg å straffe seg: Bagasjen min ankom nemlig ikke Katmandu sammen med meg. Dette er en kjent problemstilling i HAMU-kretser. På den første HAMU-turen min til India mistet også enkelte sin bagasje. Hun som hadde flydd økonomi fikk til slutt kofferten sin, men hun som hadde brukt bonuspoeng for å oppgradere til første klasse på flyet fikk ikke kofferten sin før hun var tilbake i Norge. Jeg aner en underklausul av Sodd's Law her... Men men. Katmandu er ikke den verste byen å mangle bagasje i, og jeg følte meg nesten litt glamorøs når jeg sjekket inn på Kathmandu Guest House med bare en håndveske. Thamel, som er turistdelen av Katmandu, byr på gode shoppingmuligheter for turister, men for klær er det stort sett to stiler: fjellklatrer eller hippie. Normale ting som undertøy og sokker er det vanskeligere å oppdrive, men hvis du vil kan du også kle deg i pashmina fra topp til tå: pashminasokker, pashminatights, pashminagenser og pashminasjal. Pashminatruser har jeg ikke funnet ennå, men som veganer skal jeg også prøvve å unngå ull. Vi får se hvilken stil jeg lander på, foreløpig er jeg glad for at jeg reiste i forede vinterstøvletter og tjukk vinterjakke.

Første måltid i Katmandu: vegetable momos på takterrassen til Helena's.

I tillegg må jeg bare kommentere på musikken. Nittitallet er visst fortsatt populært her. I går tok jeg meg selv i å synge med til Captain Haddaway på mitt lokale supermarked, og siden hotellet mitt ligger rett ved flere livemusikkbarer kunne jeg også nyte musikk til middagen i form av cover av Oasis, Garbage med mer. Har jeg det fint her? Ja! Jeg gleder meg også til å treffe partnerne våre: SOCH, CVICT og PPR. SOCH har et veldig spennende prosjekt på gang som vi håper vi kan være med og støtte, PPR har nettopp fått en ny bevilgning for å jobbe med hekseanklager mot lavkastekvinner, og CVICT gjør bra arbeid med sitt senter for traumatiserte kvinner. Jeg skal også besøke dalitlandsbyen som SOCH har jobbet med i tre år og det blir muligens også et møte med kvinnekommisjonen som samarbeider med SOCH om deres nyeste prosjekt. Følg med på bloggen for (nesten) daglige oppdateringer!

Dalitlandsbyen Kami Gaun

Tirsdag 10. august besøkte vi dalitlandsbyen Kami Gaun. HAMU har siden oktober i fjor støttet et prosjekt i regi av SOCH for å bedre leveforholdene for landsbyboerne. 80 % av dem som lever her er såkalte kasteløse. Kasteløse har generelt dårligere tilgang til utdanning, dårligere yrkesmuligheter, lavere levestandard, dårligere helse og lavere forventet levealder enn befolkningen generelt. Siden i fjor høst har mye skjedd i landsbyen. Lærerne på skolen anslår at oppmøte til skoeltimene har bedret seg med 40 %. 10 jenter som hadde droppet ut av ungdomsskolen fikk etter eget ønske mulighet til å vende tilbake til skolebenken. SOCH har sponset dem med uniformer, og frivillige fra SOCH reiser inn til landsbyen og gir dem ekstraundervisning utenom ordinær skoletid slik at de skal ha bedre sjanse til å klare eksamen. Frivillige fra SOCH bor i landsbyen i uker av gangen. SOCH har sammen med det lokale politiet hatt en kampanje for å begrense alkoholforbruket i landsbyen og dermed redusere vold og krangler i hjemmet. Vannposter og toaletter har blitt bygget på dugnad og flere vannreservoarer rundt landsbyen har blitt utbedret. Landsbyboerne har også fått frø for å dyrke grønnsaker som tomater, bitter gourd, mais og ris. De har dannet et kooperativ og beboerne forhandler nå som gruppe om prisene på grønnsakene sine, i stedet for en og en. Dermed får de bedre priser og tjener mer penger. SOCH har også gjennomført en health camp med 600 deltakere.

Det ble arrangert et landsbymøte mens vi var der hvor beboerne kunne fortelle omhva de ønkset seg videre. Så vidt vi kunne se var det god dialog mellom beboerne og SOCH, selv om det var tydelig at det var mennene i landsbyen som hadde mest på hjertet.

Sommer er regntid i Nepal, og landskapet var selvfølgelig grønt og frodig. Under slike forhold er det nesten vanskelig å se for seg at livet kan være så hardt som vi har fått beskrevet. Men om vinteren når det er kaldt i husene og matlagrene er nesten tomme er detselvfølgelig noe helt annet. Alt i alt fikk vi inntrykk av et prosjekt hvor mye har blitt gjort med få ressurser og med stor grad av frivillig innsats og samarbeid mellom SOCH og deltakerne.

Nepal

Femte dagen i Nepal. Alt har til nå gått veldig greit. Etter ankomst søndag har vi jobbet mye. Temperaturen her er mye behageligere enn i India, så vi sitter stort sett ute på verandaen på hotellet med PC'ene våre og jobber når vi ikke er på møter - selv om vi også benytter oss avhotellets svømmebasseng, spa og bar innimellom.
Programmet så langt
Mandag: Møte med Centre for the victims of torture. Deretter hjem til hotellet for å jobbe.
Tirsdag: Prosjektbesøk til Kami Gaun - dalitlandsbyen vår samarbeidspartner SOCH (Society for Humanism Nepal) er involvert i. Avreise klokka åtte om morgenen med retur halv ni om kvelden.
Onsdag: Møte med ambassaden. Deretter noen timers jobbing på hotellet.
Torsdag: møte med styret i SOCH. Møtet varte ca. tre timer. Inntrykk fra besøk ble diskutert og planer framover ble lagt fram for HAMU. Og nå er vi altså tilbake på verandaen med PC'ene våre. Målet er at alle rapporter og møtereferat skal være mest mulig komplette når vi reiser hjem. Vi kommer også til å sende møtereferat på engelsk til partnerne for å være sikre på at alle er enige om hva som ble besluttet.
Fredag: Møte med PPR (Protection of People's Rights Nepal). Deretter arbeidsmøte med CVICT.
Lørdag og søndag: fri?