Talentshow i Kampala

Skrevet av Sara

Min første hele dag i Kampala (søndag) sov jeg lenge (ankom hotellet 00:45, etter å ha vært på reisefot i over tolv timer, så det syns jeg at jeg kunne unne meg). Med lenge mener jeg til klokka 9 lokal tid. Var ute av hotellet klokka ti og tilbrakte først er par timer med å rusle rundt i gatene og prøve å orientere meg samt finne et sted hvor jeg kunne få tak i lokal valuta. Siden det var søndag var de fleste vesklingsbyråene stengt, men på den annen side var det lite trafikk i gatene og relativt behagelig å rusle rundt. KLokka tolv ankom jeg Obrigatto Social Club hvor HALEA (Humanist Association for Leadership, Empowerment and Accountability) holdt et talentshow som hadde vært i gang et par timer allerede. Dette inngår i deres prosjekt som er sponset av HAMU, og siden styringsgruppas første reakasjon til planene om talentshow var heller skeptisk var det ok å få se med egne øyne hva det innebar. Talentshowet bestod for det meste av synging, både egenkomponerte låter og coverlåter, og flere av deltakerne framførte 2-3 sanger når de først var i gang. Noen sang på engelsk, men de fleste sang på enten Luganda eller morsmålet sitt. Innimellom konkurransebidragene bidro team HALEA med sanger og sketsjer om å holde byen ren, hvor viktig det er å gå på skole, verdensfred og kjærlighet (Humanist Love). I tillegg var det en del tradisjonell dans. Det var først litt glissent med tilskuere, men etter kirketid tok det seg opp, da ankom de fleste foreldrene. Showet ble også brukt som plattform til å lansere siste utgave av Open Talk Magazine (også en del av prosjektet), hvor hovedtema var seksuell utnyting av jenter og misbruk av makt. Alle som var til stede fikk en kopi med seg hjem. 

 

HALEAs prosjekter har som formål å engasjere tenåringer og bidra til at de får informasjon om- og mulighet til å diskutere- ting som seksualitet, graviditet, kjærlighet, ekteskap,. likestilling,voldtekt, og homofili, samt at de får utvikle evnen til refleksjon, diskusjon, og bevissthet rundt egne holdninger. Hvis det høres ut som noe litt a la humanistiske konfirmasjonskurs, så er det noe av grunnen til at vi falt for prosjektet i utgangspunktet. HALEA trekker også inn foreldre og lærere, fordi de vet at en del av temaene de tar opp er kontroversielle, og de er avhengig av at foreldre og skoler forstår hvorfor det er viktig for ungdom å sette seg inn i disse problemstillingene. Mye av begrunnelsen for prosjektet er at skolene er for eksamensrettet, og at viktige tema som ikke er en del av pensum ikke blir tatt opp fordi det ikke er tid, eller fordi de blir ansett som for tabu (som homofili).

Opprinnelig hadde vi blitt fortalt at showet skulle vare til klokka syv, men klokka fire begynte de å runde av programmet. Da hadde teamet showet på scenen i nærmere seks timer, og også tilskuerne begynte å bli slitne. Dessverre ble ikke vinneren av konkurransen annonsert, da dommerne ville bruke mer tid på å gå gjenom sine skjemaer, men alle deltakerne fikk tilbakemelding om sine prestasjoner før de ble sendt hjem. Premien for den som vinner er et utdanningsstipend. HALEA har også planer om å utgi en CD med alle sangene de hadde laget til anledningen.

Alt i alt var det en fin dag. Hvor mye av budskapet som tilskuerne får med seg under et slikt arrangement er jo uvisst, men det er ingen tvil om at veldig mange ungdommer har jobbet veldig målrettet mot dette arangementet i månedsvis, at det har skapt mye aktivitet i HALEA og at det kan bidra til at organisasjonen blir mer kjent og nå ut til fler. 

"No means no" - Gunnar fikk i oppdrag i si noen ord og er streng med gutta i salen

 

Til slutt må jeg beklage at bildene til dette innlegget blir såpass dårlige.  Jeg har ennå ikke funnet den magiske knappen som gjør at mitt kamera tar gode bilder i dempet belysning, og siden vi var under halvtak med tunge regnskyer utenfor var det ikke veldig mye naturlig lys. Hvis Gunnar har fått bedre bilder med sitt proffe kamera kan det være at vi får lagt ut noen litt finere bilder etter hvert. Bildene er også er ekstra dårlige fordi noe skjer når jeg laster dem opp til bloggen akkurat nå, antagelig pga dårlig internettforbindelse som detter ut hvert 10. minutt.

Besøk i slummen og homofilidebatt

I dag delte HAMU-teamet seg i to: Gunnar deltok i HALEAs debattmøte mens Sara møtte UHESWO (Ugandan Humanist Effort to Save Women) for en innføring i prosjektene deres.

HALEA først: mange skoler var invitert til debatt og dagens tema var om det skulle være dødsstraff for homofili (mange for) og om tenåringsjenter som ble gravide skulle bli utvist fra skolen eller ei. Det ble rapportert om mange gode innlegg og stort engasjement. Selv om holdningene til homofili viste stor motstand og lite kunnskap var dette visstnok et bra møte i følge et par homoaktivister som var til stede, så mulig at ting går rett vei. Det ble delt ut t-skjorter og beste debattant fikk 100 000 shilling til dekning av skolepenger.

I mellomtiden møtte Sara representanter fra de ulike styrene i UHESWO og fikk en innføring i pågående prosjekt og planer framover.Det viktigste prosjektet er fortsatt rehabilitering av unge prostituerte. Til gjengjeld ble UHESWO orientert om HAMUs situasjon og prioriteringer og gjort oppmerksom på at HAMU nå legger større vekt på at våre partnere skal delta i samfunnsdebattemn og jobbe for å endre maktstrukturer i samfunnet, ikke bare bøte på akutte problemer. Etter møtet ble det en tur ut til noen av salongene og treningssentrene som er drevet av og for tidligere prostitiuerte. Det var først og fremst jenter fra 2007-kullet, det første kullet, som ble presentert. Flere av salongene går greit, men mange av jentene gir uttrykk for at de kunne tenke seg å bli noe annet enn frisører, og mange søker seg til andre jobber, som å jobbe i butikk. Kanskje ikke så rart, det er vel ikke sånn at de jentene som ender opp som prostituerte i slummen i Kampala er de som ikke kom inn på frisørskolen, men samtidig har ikke prosjektet råd til å drive med alle mulige former for yrkesopplæring. Et par av dem som HAMU traff i dag hadde imidlertid startet små butikker på egen hånd, så det virker som om kunnskapene og selvtilliten de får gkjennom prosjektet kan overføres til andre yrker enn bare frisør. Og selv de som tjente lite penger og var misfornøyde hadde ikke gått tilbake til å prostituere seg. Noen har selvfølgelig droppet ut, men av dem som har gjennomført opplæring og veiledning virker det som om tilbakefallsraten er lav. Det jobbes nå med å kartlegge hva tidligere deltakere i prosjektet gjør.

To fra 2007-inntaket. Jenta til venstre har startet butikk og ønsker seg kjøleskap for å øke inntektene. To av de fem barna hennes går på skolen. Siden barna har ulike fedre er det vanskelig å få bidrag.  Hun til høyre drømmer om å jobbe i klesbutikk.

Produkutvalget i en av frisørsalongene.

Til slutt ble det et møte med de yngste jentene som går på skole. Alle disse er nyrekrutterte tidligere prostituerte fra slummen, og den yngste, Joyce, er bare 12 år. Hun drømmer om å bli sykepleier. De andre har ambisjoner om å bli revisor, elektroingeniør, lege og sekretær. Joyce er også hovedperson i den første dokumentaren som ble laget. Med støtte fra HAMU ble det i januar og april i år arrangert kurs i dokumentarfilmproduksjon, og det jobbes nå med en ny dokumentar om vold i hjemmet.

Skolejentene lytter oppmerksomt til sin Councellor, Betty. De samles hver lørdag for santale og oppfølging.