Workshop on Governance - Kampala/UHESWO

Denne helgen er det to dager med workshop for UHESWO som en del av deres organisasjonsutviklingsprosess. HAMU v/Gunnar er ansvarlig for deler av programmet, og workshopen er i tillegg finansiert av HAMU gjennom egen bevilgning (dvs at pengene ikke er tatt fra noen av UHESWOs prosjekter). Målet er at styrer og ansatte i organisasjonen skal bli mer bevisste på egne vedtekter og retningslinjer samt at fordeling av roller og oppgaver skal bli bedre avklart. UHESWO er en ung organisasjon og bærer nok litt preg av at organisasjonskulturen ikke har satt seg. Dessverre var det litt lite engasjement fra deltakerne – de var kjappe med å referere til vedtektene i stedet for å komme med egne meninger om hvordan ting burde gjøres. Mulig er det bare de to tilstedeværende representantene fra HAMU som har litt høye forventninger siden vi har lang erfaring fra HEF og liker organisasjonsarbeid. Workshopen ble holdt på engelsk, så da var det greit også for de eksterne å følge med og delta i diskusjon. Og hvis noen lurer på om vi startet på tida, så er svaret nei – vi kom i gang ca 1,5 timer etter planen.

Diana, leder av Makerere branch, styrer gruppediskusjonen.

Noen dagers fravær - og ny rekord i forsinkelser

Først må jeg si at jeg var altfor snill med UHESWO-damene i innlegget forrige søndag. Møtet startet to timer for seint, ikke en. Når det gjelder dagens forsinkelse, så skyldes det en bil som måtte på verksted fulgt av en fartshum som kom litt i veien.

HAMU v/ Gunnar og Sara  i selskap med flere fra UHESWO tok turen opp til Gulu mandag. Der var det dårlig tilgang på internett, så da ble det vanskelig å oppdatere bloggen. Vi er nå trygt tilbake i Kampala - etter å ha satt ny rekord i forsinket avreise. Vi skulle ha reist klokka 08:30 i morges, men klokka ni fant vi ut at bilen var på verksted. Da hadde vi som de pliktoppfyllende nordmennnene vi er allerede sjekket ut av hotellet. Bilen var ikke klar før klokka ett - og så måtte vi fylle bensin og handle inn proviant. Deretter måtte vi stoppe i veikanten fordi en som het Christine hadde glemt veska si i bilen. Og så kom vi oss ca. en kilometer ut av Gulu før vi traffe en fartsdump og måtte innom nytt verksted. Der var vi i to timer før vi endelig kom oss av gårde. Lang dag med andre ord.

Det kommer rapport og bilder fra Gulu her etter hvert - de blir lagt ut under dette innlegget.

I morgen og søndag er det UHESWO-workshop om organisasjonsutvikling. Det blir spennende å se om de klarer å starte på tida denne gangen.

Solnedgang over Gulu sett fra Hotel Pearl Afrique

Yepp, Gulu er markert med oransje.

Gulu - workshop om menneskrettigheter

Torsdag var hele dagen satt av til workshop for jentene i UHESWO-prosjektene om menneskerettigheter. HAMU hadde ingen offisiell rolle i workshopen men var til stede for å observere og lære. Det store temaet denne dagen var vold i hjemmet – de aller fleste jentene har blitt banket opp av kjærester og eksmenn og opplevd at de ikke blir hørt når de går til politiet. Vold mot kvinner er dessverre ganske vanlig her og holdningen jentene møter hos politi og myndigheter er at de må ha gjort noe selv for å provosere fram volden. Politiet forlanger også ofte penger for å ta i mot en anmeldelse og krever at fornærmede skal dekke utgiftene til bensin hvis de skal etterforske saken. Det sier seg selv at disse jentene ikke har råd til å kjøpe seg rettferdighet. Maureen fra UHESWO holdt workshopen med assistanse fra Human Rights Commission, politiet og lokale myndigheter. Workshopen ble holdt på Acholi, det lokale språket, men HAMU-folket fikk oversatt noe av diskusjonen. Det virket som om det var nyttig for alle parter, og politiets Community Liaison Officer fikk høre et par sannhetsord – til hans ære kan det sies at han ikke prøvde å bortforklare noen av politiets tvilsomme praksiser, men aksepterte at jentene ikke hadde blitt behandlet korrekt og forklarte dem hvordan de burde vært tatt i mot.

Workshopen begynte nesten to timer for seint, denne gangen var det visst en punktering som skapte problemer.

Etter workshopen ble regnskapene for UHESWO gjennomgått og det ble også et kort møte med GALMSG for å signere prosjektavtale. Besøk på Coffe Hut var ikke en del av programmet, så i dag ble det HAMUs leder som tok ansvar for koffeinnivået til HAMU og skaffet ta-med kaffe.

Gulu - jenter fra flyktningeleirene

Besøk hos UHESWOs prosjekt for sårbare jenter: opplæringssenter for nytt kull med jenter fra flyktningeleirene samt besøk hos to jenter fra fjorårets kull som har fått bygd hytter. Avreise fra hotellet klokka 09:00. Prosjektet er rettet mot unge jenter fra flyktningeleirene og skal hjelpe de som er mest sårbare – dvs de som er foreldreløse, hjemløse og unge. Alle jentene i prosjektet er under 18 og nesten alle er gravide med unge nr 2 eller 3. Prosjektet gir dem yrkesopplæring, startkapital og et sted å bo. Antagelig er det flere behov som kunne vært dekket, men det er begrenset hvilke tiltak budsjettet tillater. Også dette prosjektet har nå støtte fra Norad. Nok en dag med regnbyger, men vi klarte å unngå å bli sittende fast i gjørma. Etterpå var det lunsj og deretter espressobaserte drikker for HAMU mens UHESWO-staben stakk hjem og ammet. Deretter møte med styret av UHESWO-Gulu branch og deretter møte med de ansatte hvor prosjektet og finanser ble diskutert. Det ble et langt møte – vi måtte avslutte klokka 18 for da hadde UHESWO-damene melkespreng og forlangte å få gå hjem. Desverre virker det som om det er lite aktivitet i styret – de fleste er studenter med lite tid til frivillig arbeid, og alle ønsker honorar for evt. arbeid.

Om kvelden ble vi introdusert for det lokale kjøkkenet – en velkommen avveksling fra all den kontinentale maten du finner over alt. Gulus økonomi er i stor grad bygget opp rundt internasjonale NGO'er og det merkes på utvalget.Kylling med peanøttsaus og spinat m/ en slags tahinisaus smakte godt etter forrige kvelds seige geit.

Prossie sjekker kvaliteten på taket på Gladys sin nye hytte mens Gunnar ser på.

Landmineskadde

Tirsdagens program var å besøke landminskadde som har fått hjelp gjennom Landmineskadde returnerer hjem-prosjektet, fulgt av møte for å gå gjennom finansene til organisasjonen. Avreise fra hotellet klokka 08:45 og med Silas som sjåfør var vi for en gangs skyld av gårde til rett tid.

Konseptet for prosjektet er at landmineskadde hjelper hverandre med å bygge hus og skaffe inntekter slik at de kan klare seg selv. Tradisjonelt har holdningene til personer med fysiske handikap vært negative siden de blir sett på som en byrde for resten av familien og samfunnet. I fjor ble det gjennom en deltagende prosess valgt ut fem deltakere som fikk nye hus, i tillegg ble det delt ut geiter, startkapital til å starte business og det ble organisert flere grupper som fikk okser og plog på deling. Prosjektet er finansiert av Norad via HAMU og skal fullføres i 2011.
På veien tilbake satt bilen seg godt fast i et gjørmehull og fikk revet av bakskjermen. Dessverre tok ingen bilde – det hadde jo vært OK med bevis på at HAMU ikke lider av såkalt tarmac bias, men drar utenom allfarvei slike gode hjelpeorganisasjoner skal. Skjermen ble dunket på plass og vi kom oss tilbake på asfalt uten andre uhell.

Vel tilbake i byen fikk HAMU testet Gulus nyeste tillegg på urbaniseringsfronten: kaffebaren. Avanserte espressodrikker ble inntatt med stort velbehag mens vi betraktet de ulike NGO-bilene som kjørte forbi.

Deretter tilbake til GALMSG-kontoret for gjennomgang av finansrapporter og stikkprøvekontroll av regnskapsbilag. Kvelden ble rolig – gjørme og regn gjorde at ingen orket å forlate hotellet, inkludert oss. Dessverre var de nesten utsolgt for mat innen vi var klar til å spise, utvalget bestod av geit med kokt potet eller chips. Men med en flaske rødvin ble livet greit allikevel.

Damen i grønt har fått nytt hus og geiter gjennom landmineprosjektet. Til høyre prosjektleder Steven, mens Gunnar fotograferer i bakgrunnen.

Griser og Gulu

Mens Kampala stod på hodet for African Union Summit satte HAMU kursen nordover mot Gulu. Transport ble besørget av Maureen, som skulle holde workshop om menneskerettigheter for UWESWO. Med i bilen var også Agnes, som jobber både for UHESWO og GALMSG i Gulu, Treasure, Agnes' datter, og Silas, Maureens bror.

Første stopp for dagen var UHASSOs grisefarm utenfor Kampala. Ugandan Humanist Assocition fikk noe støtte av HAMU for noen år siden for å ale opp og distribuere griser til fattige familier. Prosjektet har imidlertid gått tregt, selv om noen griser er blitt distribuert. Konklusjonen er kanskje at prosjektet var OK på papiret, men manglende kunnskap har ført til dårlig gjennomføring, og det mangler ennå en del på at UHASSO har oppfylt målene sine. Men grisungene var søte....

Deretter bar det bokstavelig talt beine veien nordover til Gulu. Sjekket inn på hotellet og ruslet bort til GALMSG – organisasjonen for landmineskadde – for prosjektmøte.

Kvelden ble inntatt i selskap med UHESWO-damene. Det ble klaget fælt på været – det er varmere om dagen enn i Kampala, men om kvelden synker temperaturen til ca. 20 grader og alle fryser, unntatt de norske vikingene som har med seg ullgenser og ullsjal.

To av humanistgrisene

Lange møter

Nettopp tilbake fra et laangt møte med UHESWO. Det ble ekstra langt for HAMU som kom på tida - og en time kortere for alle de andre som kom dinglende klokka 10. Men uansett er det lenge når 9 mennesker sitter 4,5 timer på et lite rom med nesten ingen pauser. Tema var prosjekter og prosjektoppfølging samt litt oppsummering av året som har gått og planer for 2011 og 2012.

Nå er det kort pause før nytt møte klokka 17 lokal tid, denne gangen med representant fra UHASSO, den ugandiske humanistorganisasjonen.