Siste nytt om reiseplaner

Kommende reiseplaner for HAMU

Nepal: August 2010 (Gry og Tuva)
Uganda: Juli/august 2010 (Gunnar og Sara)
Brasil: Høstferien 2010 (Sigrid og Einar)
India: Sannsynligvis januar 2011 - muligens i kombinasjon med 8th World Atheist Congress i Trichy. (Ida + 1 til - ikke avklart hvem)
Nigeria: tidspunkt ikke bestemt - kanskje høst 2010 (med forbehold om sikkerhet og at noen har kapasitet til å reise)

Både norsk og britisk UD fraråder for tiden sine innbyggere å reise til deler av Nigeria - inkludert Akwa-Ibom som er den delstaten hvor det er aktuelt for HAMU å involvere seg. Dette på grunn av fare for væpnet ran, overfall og kidnapping.

Brilliant book on Uganda

This month's recommended reading: Jane Bussmann The Worst Date Ever - War Crimes, Hollywood Heart-Throbs and Other Abominations (Macmillan )

While this book isn't hot off the press, it is still worthy of mention as it gives a brilliant introduction to the past two decades' events in Uganda for those of us who are not terribly clued-up on the Lord's Resistance Army and Ugandan politics. It is also one of the most entertaining and disturbuing books I've read in a long time, a brilliant and angry portrait of the conflict in North Uganda disguised as fluffy chick-lit. The author, Jane Bussmann, is a disillusioned Hollywood celebrity reporter who falls in love with a handsome human rights activist after seeing his picture in Vanity Fair magazine. In order to meet him, she decides to make a documentary on his work and manages both to blag some funding and to secure an invite to tag along to Uganda where he is about to clinch a peace treaty between the Ugandan government and the LRA. However, she rather predictably ends up stuck on her own in Gulu (a town in the most war-torn part of the country) while pretend-hubby flits around the world to attend to all his peace-keeping duties, such as meeting Bono and the US president. At first, she is only moderately interested in events around her, and her cynical portrayal of Gulu is hysterical. Sample:"The Acholi Inn attracted bigwigs, since it had a swimming pool. No-one was in it, of course. All over the world, hotel pools attract people who like to use water as a backdrop for looking nonchalant while fully clothed." However, as she starts to find more and more information about the atrocities committed by the LRA her cynicism is replaced with anger - anger at the Ugandan authorities for failing to safeguard its civil population, anger at the international NGOs for not doing enough, at the international media for not covering events (one renowned news magazine tells her they cannot run her article on kidnapped school girls because "they have already done Africa this month"). The entertaining celebrity anecdotes which peppers the first half of the book gets fewer and farther between as we hear about kidnappings, rape, mutilations, child soldiers, Joseph Kony and his spirit advisers, the crazy superstitions that seem to give Kony his inexplicable hold over the population, the ineffectual NGOs, and the bungling army who seems incapable or unwilling to conquer a low-tech rebel army of terrifed child soldiers. Jane more and more starts to question whether the conflict is prolonged because someone stands to gain from it, and as she starts to ask difficult questions and travel to remote refugee camps she also starts to get more and more paranoid about her own safety. Is it accidental that her hotel room is burgled and her laptop and camera stolen? Are the affable army colonels that sit drinking in the Acholi Inn every night plotting to have her killed? And what about the escaped child brides she interviews? Will they be alive next week? The next day?

I found this book very entertaining, and then I felt guilty for being entertained. However, some of the events portrayed are so horrifying that the odd Paris Hilton anecdote comes as a tremendous relief and helps make the subject more bearable. Yet, I was angry and inspired enough to want to go to Uganda myself to learn more, and I couldn't help being glad that HAMU actually is involved in Gulu where these events are taking place. Gunnar has been in Uganda for HAMU for the past two weeks now, next time I think I will tag along.

If you want to understand more about Uganda and why HAMU is involved in this country you could do a lot worse than to start with this book. Do not miss the brilliant potted history of Uganda in the appendix ( "Here is a map. Uganda is in the middle of Africa, between Rwanda, Sudan, the Congo and Kenya: Genocide, genocide, genocide, coffee.")

Reiseplaner for 2010/Travel plans 2010

Gunnar reiste til Uganda den 19. mars og skal være der i to uker. I januar var avtroppende medlem Kristin i India hvor hun kombinerte ferie med prosjektbesøk for HAMU. Einar var ved årsskiftet i Kampala hvor han var til stede på en workshop i forbindelse meden partnerevaluering.


Sara og Tuva reiser til Nepal i august, antagelig blir nytt medlem Gry med. Besøk til Brasil er planlagt, men det er uklart hvem som skal reise og når. Det har ellers vært snakk om besøk til Nigeria, men det er usikkert om noen i HAMUs styringsgruppe har tid til å reise (vi har bare fem ukers ferie vi som alle andre)

Gunnar went to Uganda on March 19th and is staying for two weeks.

In January Kristin visited our projects in India. Einar was in Kampala, attending a workshop in connection with an evaluation of one of our partners.

Sara, Tuva and Gry is planning a trip to Nepal in August. A date for a visit to Brazil has not been fixed yet, we are waiting to hear from our partners.

Interessert i å være med på HAMUs reiser? Vi tar gjerne med oss andre på turene. Du bør være i noenlunde god fysisk form samt villig til å dekke egne reiseutgifter. Vi i HAMU prøver alltid å være minst to som reiser sammen, både fordi det er tryggere hvis noe skulle skje, og fordi man da får med seg mer enn når man er aleine.

Interested in joining HAMU on our trips? We are happy to bring with us travel companions as long as you are in reasonably good health and willing to cover your own travel expenses. You'll get a chance to see the projects and meet some of the fantastic people who run our projects.

HAMU er også interessert i å komme i kontakt med humanister med interesse for Afrika eller Asia som kan tenke seg å ta små oppdrag for HAMU. Akkurat nå får vi henvendelser fra Nigeria og Malawi om prosjekter, men vi er usikre på om noen i styringsgruppa har kapasitet til å reise dit. Dersom du har planer om å reise til et land eller område som er av interesse for HAMU hører vi gjerne fra deg - da kan det være aktuelt å dekke utgifter mot at du gjør en jobb for oss mens du er der.

HAMU is also interested in getting in contact with independent travellers who can visit countries/areas of interest to HAMU and report back. We can then cover expenses in return for services such as assessing potential partners and projects, project visits and fact-finding.

HAMU can be contacted at hamu@human.no

Mer bilder fra Kami Gaun

Mennene og damene deltar på møte med SOCH og HAMU mens ungene utfor er nysgjerrrige på hva som foregår.

Dalitlandsbyen Kami Gaun

Tirsdag 10. august besøkte vi dalitlandsbyen Kami Gaun. HAMU har siden oktober i fjor støttet et prosjekt i regi av SOCH for å bedre leveforholdene for landsbyboerne. 80 % av dem som lever her er såkalte kasteløse. Kasteløse har generelt dårligere tilgang til utdanning, dårligere yrkesmuligheter, lavere levestandard, dårligere helse og lavere forventet levealder enn befolkningen generelt. Siden i fjor høst har mye skjedd i landsbyen. Lærerne på skolen anslår at oppmøte til skoeltimene har bedret seg med 40 %. 10 jenter som hadde droppet ut av ungdomsskolen fikk etter eget ønske mulighet til å vende tilbake til skolebenken. SOCH har sponset dem med uniformer, og frivillige fra SOCH reiser inn til landsbyen og gir dem ekstraundervisning utenom ordinær skoletid slik at de skal ha bedre sjanse til å klare eksamen. Frivillige fra SOCH bor i landsbyen i uker av gangen. SOCH har sammen med det lokale politiet hatt en kampanje for å begrense alkoholforbruket i landsbyen og dermed redusere vold og krangler i hjemmet. Vannposter og toaletter har blitt bygget på dugnad og flere vannreservoarer rundt landsbyen har blitt utbedret. Landsbyboerne har også fått frø for å dyrke grønnsaker som tomater, bitter gourd, mais og ris. De har dannet et kooperativ og beboerne forhandler nå som gruppe om prisene på grønnsakene sine, i stedet for en og en. Dermed får de bedre priser og tjener mer penger. SOCH har også gjennomført en health camp med 600 deltakere.

Det ble arrangert et landsbymøte mens vi var der hvor beboerne kunne fortelle omhva de ønkset seg videre. Så vidt vi kunne se var det god dialog mellom beboerne og SOCH, selv om det var tydelig at det var mennene i landsbyen som hadde mest på hjertet.

Sommer er regntid i Nepal, og landskapet var selvfølgelig grønt og frodig. Under slike forhold er det nesten vanskelig å se for seg at livet kan være så hardt som vi har fått beskrevet. Men om vinteren når det er kaldt i husene og matlagrene er nesten tomme er detselvfølgelig noe helt annet. Alt i alt fikk vi inntrykk av et prosjekt hvor mye har blitt gjort med få ressurser og med stor grad av frivillig innsats og samarbeid mellom SOCH og deltakerne.

Hamu office, Nepal

Nepal

Femte dagen i Nepal. Alt har til nå gått veldig greit. Etter ankomst søndag har vi jobbet mye. Temperaturen her er mye behageligere enn i India, så vi sitter stort sett ute på verandaen på hotellet med PC'ene våre og jobber når vi ikke er på møter - selv om vi også benytter oss avhotellets svømmebasseng, spa og bar innimellom.
Programmet så langt
Mandag: Møte med Centre for the victims of torture. Deretter hjem til hotellet for å jobbe.
Tirsdag: Prosjektbesøk til Kami Gaun - dalitlandsbyen vår samarbeidspartner SOCH (Society for Humanism Nepal) er involvert i. Avreise klokka åtte om morgenen med retur halv ni om kvelden.
Onsdag: Møte med ambassaden. Deretter noen timers jobbing på hotellet.
Torsdag: møte med styret i SOCH. Møtet varte ca. tre timer. Inntrykk fra besøk ble diskutert og planer framover ble lagt fram for HAMU. Og nå er vi altså tilbake på verandaen med PC'ene våre. Målet er at alle rapporter og møtereferat skal være mest mulig komplette når vi reiser hjem. Vi kommer også til å sende møtereferat på engelsk til partnerne for å være sikre på at alle er enige om hva som ble besluttet.
Fredag: Møte med PPR (Protection of People's Rights Nepal). Deretter arbeidsmøte med CVICT.
Lørdag og søndag: fri?