Vijayawada

Søndag satte Sara seg på Kingfisher airlines og tok flyet til Vijayawada via Hyderabad, noe som var en fascinerende reise. Fra high-tech supermoderne flyplasser i Delhi og Hyderabad landet HAMUs utsending på en bitte liten asfaltlapp utenfor Vijayawada, på en flyplass som får flyplassene på steder som Florø og Sogndal til å se ut som internasjonale trafikknutepunkt. Terminalen er bokstavelig talt et skur som knapt har innlagt elektrisitet, og man ble nesten overrakset over at passasjerene ikke ble spurt om å ta med seg bagasjen sin selv på veien ut av flyet. Det hadde antagelig tatt kortere tid enn å vente på at de skulle laste alt over på traktoren som deretter fraktet koffertene 30 meter over til skuret, unnskyld, terminalen. Men klart, har man en traktor må man jo bruke den. Desverre ble det ikke tatt bilder, men det kan gjerne korrigeres på veien tilbake.

I løpet av de to første dagene i Vijayawada har undertegnede allerede tilbrakt ca. 10 timer i møter. Både VMM og Samskar har fått oppdatering om HAMUs nye strategi og prioriteringer, vi har gjennomgått treårsavtalene og snakket om hvordan gå fram for å få disse fornyet, samt diskutert nye prosjekt og hvilke av de eksisterende prosjektene som kan trappes ned og eventuelt avvikles innen noen år. I tillegg har jeg selvfølgelig fått en gjennomgang av hva VMM-damene gjør utenom HAMU-prosjekter, og det er ikke lite av komiteer, nettverk og politiske utvalg de deltar i. Har også fått med meg et bryllup - sønnen til en av VMM-damene giftet seg denne uka og det ble holdt stor mottagelse mandag kveld på VMMs campus.

Brudeparet - begge er dataingeniører og bor i Bangalore, men ekteskapet er arrangert.

Brudeparet sammen med Vidya, VMMs president