Gunnar Olafsen og undertegnede var i Nigeria i siste halvdel av september. Vi hadde et program i ni dager til ende. Her følger en del betraktninger om prosjektbesøket og reisen.
*Formålene var:
- å få en oversikt over prosjektene og arbeidene til Young Humanistas Network (heretter YHN)
- å bli kjent med arbeidsforholdene til YHN i Nigeria
Vi har samarbeidet med den Nigerianske organisasjonen og gitt prosjektstøtte siden 2009.
YHN startet opp i 2004 i universitetsmiljøet i Ibadan. De er en humanistisk organisasjon med sterkt samfunnsengasjement.
For tiden med har de mest fokus på hekseforfølgelsene i Akwa Ibom, gatebarn i Ibadan og skolekampanjer mot mobbing.
*Reiseforbedrelser:
Fra før av var det på høy tid med et prosjektbesøk til YHN . Dernest var planen å reise påsken 2011, men den ble avvist av YHN fordi det var utsikter til uroligheter grunnet valg i perioden.
Deretter peilet vi ut september som neste mulighet. Vi måtte søke om visum ved å sende svar på 30 spørsmål, nytt passbilde, vaksinasjonskortet, invitasjonsbrev, bekreftelse på flybestilling og hotell i Nigeria, passet og portokuponger nok for å få det tilbake passet påskrevet.
Vi bekreftet vår flyreservasjon med det samme passene ble returnert med innreisetillatelse.
Da hadde undertegnede akkurat fått mulighet å forlenge oppholdet for egen regning med to uker mer enn først planlagt. Fristende, men skremmende etter å ha snakket med vår kontaktperson i organisasjonen; noen måtte visst følge en hele tiden.
Frykten ble naturligvis større og jeg ville ikke belaste mine bekjente i Nigeria med å måtte fotfølge meg i flere uker. Ideen ble avlivet med det samme.
Reisen:
Tidlig søndag morgen 18. september møtte jeg min kompanjong Gunnar Olafsen utenfor Hotell Europa. Flytoget var innstilt og flybussen stoppet ikke ved SAS hotellet slik vi regnet med. Heldigvis var vi ute i god tid denne morgenen.
1. Flybuss "Lagos" 2. Gunnar tar sine siste skritt på veien til Nigeria.
Ankomst 18.09:
Flyturen tok ca 10 timer inkludert en mellomlanding i London. Den erfarne prosjektbesøker, Gunnar Olafsen og førstereisgutten Bjørn Torjus ankom Lagos søndag kveld og ble møtt av 2 fra YHN. Vi fikk mobiler og Nigeriansk mobilnummer. Velkomsthilsener strømmet inn på sms fra
nær alle i organisasjonen samt lederen av Child Right And Rehabilitation Network, bedre kjent som CRARN.
De kjørte oss til et hotell i nærheten. Etter litt forviklinger om hvordan man fikk lys på badet (bryteren var i klesskapet) og vann over hodet (løste seg ved å bøye seg ned på kne) , så var vi i alle fall blitt introdusert for at ikke alt ville være som i gamlelandet.
Mandag 19.09:
Vi dro tidlig fra Lagos til Ibadan, Vel fremme på kontoret til YHN ble vi møtt med
en reise som oftest tar ca 3 timer. åpne armer og med en velkomsthilsen på døren:
Formiddagen var tilrettelagt for å bli kjent med hverandre, hvilke roller den enkelte hadde samt introduksjon av programmet. Tid for lunsj var det også og vi fikk muligheten til å smake på en nasjonal rett.
På ettermiddagen var vi med på YHN sitt månedlige møte. Denne gang internasjonal utgave med diskusjoner om humanisme og overtro i forskjellige land. Nigeria var godt representert, Norge med 2 og Italia med 1. Samlet var vi 27-28 tilstede på møtet og med en meget aktiv deltakelse fra de fleste. Vi var imponerte. Bare så synd møtet ble holdt så tett opptil trafikken som gjorde sitt ypperste for å overdøve mange humanistiske tanker.
Tirsdag 20.09:
HAMU fikk en omfattende gjennomgang av organisasjonen på kontoret. De svarte på samtlige spørsmål og vi fikk generelt en større forståelse for hvordan
de fungerte, hva de tenkte og ytterligere orientering om dagene som skulle komme.
Vi måtte dra ganske tidlig til Lagos for å reise i dagslys. Grytidlig dagen etter skulle vi fly til Akwa Ibom - kjernestedet for hekseforfølgelsene.
Onsdag 21.09:
Flyturen endte dr
amatisk for undertegnede. Passet mitt var borte og jeg lette naturlignok febrilsk. Passet er noe jeg virkelig er redd for å miste.
Ei flyvertinne ga meg passet påskrevet og jeg var så lettet - helt utilgivelig hadde jeg mistet det på veien til sete nummer 17a.
Vi ankom kl 0950 til møtelokalet. Åstedet for ett lengre informasjonsmøte om hekseforfølgelsen i området og hva YHN og CRARN gjør.
Møtet ble forsinket, men i mellomtiden fikk vi rikelig anledning til å fotografere å bli fotografert sammen med bl.a. de lokale høvdingene.
De samme ble indignerte over forsinkelsen av møtet; som skulle starte kl 10 presis. YHN måtte dermed kjøpe en gave
til høvdingene slik at de hadde noe å kose seg med mens de ventet på oppriggingen til YHN/CRARN.
Det var enkelte svært ivrige i salen. Med en så stor nysgjerrighet at de hadde tatt fri fra jobb.
YHN og CRARN presenterte hva som var forholdene og hva de jobbet med. Om senteret de driver for barn som er blitt stemplet som hekser av nære slektninger.
Brutale bilder ble vist. Og lederen av YHN hentet fram ett modig barn som hadde blitt utsatt for kraftig stigmatisering. Deretter ble undertegnede ropt opp. Jeg presenterte meg kort, vårt forhold til YHN og vårt syn på saken. At absolutt alle barn har barne- og menneskerettigheter.
Jeg henviste til det nevnte barnet og til bildene som var blitt presentert som eksempler på hva som ikke er akseptabelt og hvorfor YHN gjør en viktig forskjell.
Tilslutt fortalte jeg forsamlingen om jeg er overbevist om at det ikke finne barnehekser eller hekser i det hele tatt. Gunnar Olafsen la til viktig informasjon om HAMU sin rolle og oppgaver.
Ovenfor er tre bilder fra infomøtet. Mens det siste er tatt under en biltur. Det står: "Say Not "You Witch" Say "My Precious Child" Og med mindre skrift "Children are a heritage from God" (Avsender her er Stepping Stone Nigeria UK)
Like etter ble vi geleidet ut fra seminaret for å fortsette på programmet. En og en halv time etterpå ankom vi hotellet. Ett fint og rolig hotell i Eket. Med resepsjonister som tydelig var religiøse. To av de hadde bånd med religiøs tekst og i resepsjonen frontet de en bok skrevet om det ukristelige og primale med sex før ekteskapet. En resepsjonist med kule briller sa seg enig i budskapet.
Nå skulle vi til en lokal konge fordi han spiller en viktig rolle i opinionen. Ifølge programmet så ble vi hentet altfor sent på hotellet av YHN. Turen var lang og den førte oss inn på
litt mer rurale veier som gjorde sitt til at Gunnar og jeg var på utstilling. Alle vinket til oss, og vi gjengjalt gladelig vinkingen og smilene. Det var tydelig anderledes enn i byene og i sentrumsnære strøk.
Vel fremme ble vi fotografert med mobiltelefoner og det var et artig møte på veien til kongen. Men det var bare det at vi var så sent ute at kongen hadde dratt til ett annet møte. YHN ville møte han pga hans posisjon i samfunnet og at man som kjent lytter til autoriteter. En 3. og siste del av programmet ble utsatt til dagen etter. Det ble ca 5 timer kjøring denne dagen.
Torsdag 22.09.
Vi forlot hotellet og dro til selve senteret for de stigmatiserte barna og klinikken.
Levi Fragels klinikk har vært mye benyttet til å ta hånd om barna ved senteret. Aktiviteten ved senteret er på mange måter lav nå med 12 barn kontra 201 barn på det meste.
Klinikken så ut til å være bra utstyrt og drevet. Den ligger ca 200 meter fra CRARN-senteret, men vil trolig bli flyttet dit rundt nyåret.
Gunnar utenfor Levi Fragells klinikk. Det sto tydelig at det var opprettet og støttet av HAMU.
Selve senteret innholdt bl.a. store soverom, kjøkken, sanitærannlegg, 3 klasserom, kontor og møterom. En stor og åpen plass med god plass til lek har senteret også. CRARN har for øvrig mistet en betydelig økonomisk støttespiler i Stepping Stone Nigeria UK.
Vi møtte de som jobbet ved senteret,fikk innblikk i rutiner og dokumenter. Vi snakket med noen av barna, de var imøtekommende men også noe sjenerte.
En jeg snakket med på tomannshånd fortalte om at tanta hans hadde fått flere i familien hans til å innse at han var en heks. Han drømte om å bli skuespiller og jeg håper at han lykkes.
1. Senteret har skoleklasser, men står for tiden ubrukt. Det er fordi det nå bare er et ti-talls barn der i motsetning til over 200 på det meste.
2. YHN sørger for at det er penger til å holde mat. Det var 2 kvinner som laget maten. Det luktet godt!
3. To fra CRARN viser HAMU papirer og dokumentasjon på kontoret ved senteret.
4. Et meget tvilsomt klistremerke. Vi fortalte hva vi synes ovenfor CRARN og YHN. CRARN sa de hadde slikt materiale fordi enkelte av de som jobbet der var troende og også noen besøkende.
YHN var enig med oss i kritikken her.
Gunnar holdt en god introduksjon i prosjektdesign.
Deretter snakket representanter fra CRARN/YHN/HAMU om situasjonen, forholdene og fremtiden. CRARN ønsker at YHN blir enda sterkere delaktig i driften av senteret. YHN holder litt igjen her, spesielt siden de mener det er CRARN som står for lokalkunnskapen og har erfaringen.
1. CRARN/YHN følger nøye med under Gunnar sin presentasjon. 2. Regntiden var ikke over.
Vi skulle rekke ett fly - det gjorde vi og undertegnede passet på passet sitt. Plutselig var vi tilbake i Lagos bare for å bile opp til Ibadan igjen. På veien så vi en oljetruck i flammer og en lastebil som nylig var veltet. Vi så også en helt av en minibussjafør som klarte å styre unna en bil
i samme fil,men i motsatt retning. Det var virkelig godt gjort og det kan absolutt ha reddet flere liv. Det er vist ikke uvanlig at man tar i bruk en fil i motsatt kjøreretning dersom det er ulykke eller annet som gjør at man står bom fast der man er. Vi kom vel frem.
Fredag 23.09:
YHN avholdt sitt årlige heldagsseminar og inneholdt en rekke innledninger om stigmatisering av hekser, gatebarn og polygami og barnas rettigheter generelt.
Humanisme og ateisme ble også diskutert og det var tydelig at en del av tilhørerne var troende. Noen var nysgjerrige, og andre var engasjerte.
Programmet var innholdsrikt, variert og alvorlig. Bare så synd ikke flere møtte opp ved denne anledningen. For salen var glissen til tross for en god og aktiv organisasjon. Til tross for at seminaret inkludert lunsj var gratis og i hjertet av universitetet i Ibadan. Det viser kanskje vanskelighetene med å starte opp noe så spesielt som en humanistisk organisasjon i ett svært religiøst samfunn. Samtidig er mitt inntrykk og erfaring den at mange i Nigeria er interesserte
å diskutere, også med meningsmotstandere.
1. Fra konferansen. 2. På en spasertur i universitetsområdet fikk vi se at YHN hadde reklamert
med plakater.
Lørdag 24.09:
Programmet denne dagen kom i gang mye senere enn planlagt bl.a fordi det var renovasjonsdag i Ibadan . Det er siste lørdag i måneden og det betyr at man må la bilen stå i noen timer.
Gunnar introduserte prosjektdesign for YHN da mange ikke kunne være med helt til Akwa Ibom. Etter foredraget ble både rapportering og planer diskutert, ikke minst innad i YHN.
Vi fikk en tydeligere plan på hva YHN tenker om veien videre, om hva de ser for seg i Akwa Ibom og satingsområder. De ønsker spesielt å bli bedre på å være synlige i media, holde mer folkemøter og styrke jussarbeidet
Søndag 25.09:
Oppsummering og evaluering:
Vår oppsummering av besøket og oppfatningen av YHN fikk fredlig og positivt utfall. Vi som representerte HAMU konkluderte med at de gjør en veldig bra jobb
og viktige hjertesaker og har en overbevisende akademisk tyngde.
På den negative siden poengterte vi hva vi synes om at forsinkelser/utsettelser og hva man mister av egne ressurser og muligheter av den grunn. Samt et ønske om at de med fordel kunne være mer synlige i media, noe de selv var inne på.
Mandag 26.09:
Bjørn Torjus ble hentet grytidlig og vi tok en sykkeltaxi til utgangen ved universitetsområdet som er stengt nattestid. Der ventet ytterligere 2 representanter fra YHN på oss.
Årsaken var at jeg skulle være med på ett besøk til gatebarn som YHN ønsker å fokusere på.
En i YHN har skrevet på en avhandling om forholdene til gatebarna som snart er klar til publikasjon. Forholdene var selvsagt ille for gatebarna De sover ute i skur og enkelte åpne plasser i ett fattig område. Allikevel må betale en slant til en leder for å være i området.
De jeg snakket med var fra 12 til 16 år. De yngste sa de tjente 15 Nira ( Knappe 50-øre) om dagen for å gjøre enkelte tjenester for handelsstanden i gatene der.
Gatebarna får selvklart brutt flere barne- og menneskerettigheter hver eneste dag ( mangel på skolegang, omsorg, helse, trygt sted å bo etc)
YHN kommer til å vurdere hva de kan gjøre for gatebarna, men ser for seg at de bl.a. kan drive informasjons- og politisk press.
Vi gikk senere på dagen gjennom regnskapet med YHN på kontoret. Gunnar kom med forslag til forbedringer og forenklinger til rutiner i arbeidet.
Deretter var det tid for å fly tilbake til Norge for Gunnar sin del.
Tirsdag 27.09:
Skolebesøket avsluttet den 9 dager lange prosjektreisen. Bjørn Torjus ble med fem fra YHN til en skole der alle barna var samlet for å møte oss.
Temaet var "Stopp mobbing" og startet med innledninger fra YHN og undertegnede. Skolebarna var interesserte, spørrende, høflige og opplyste.
De var ivrig i spørsmålsrunden etterpå. YHN gjorde en bra jobb og viste hvilke kvaliteter de har og ressurspersoner de er.
Samme tirsdag dro jeg til Lagos for å være der noen dager etter prosjektreisen. Jeg skulle møte noen ved SAS hotellet og det var litt av ett kultursjokk;
Plutselig så jeg hvite mennesker og en stemning og atmosfære som var helt anderledes. Stemningen føltes stiv og formell og det gjorde også prisene. En flaske Star øl kostet 900 Nira. Jeg kom til å tenke på hva de yngste gatebarna sa de tjente i løpet av en dag og orket ikke tenke på hvor mange dager det ville ta å tjene seg opp til en øl ved hotellet
På kvelden dro vi til en Engelsk pub og jeg kom i prat med noen studenter. Ei svært oppegående jente fra Akwa Ibom sa hun trodde på hekser, men tok avstand fra drap på disse.
Samtidig var det flere jeg møtte under oppholdet som tok avstand fra overtroen. Enkelte referte til å ha sett program på BBC for 1-2 år tilbake.
Senere i Lagos skulle jeg få høre på en svært overbevist mann i sin tro på Vodoo.
Det var interessant å høre hvordan onde tanker ikke kan virke inn på presidenten.
For som han sa, han har mange hjelpere som beskytter han i kraft av å være president. Dermed ingen nytte å stikke nåler i en Vodoo dukke for å skade han - vvetro og helliggjøring av presidenten.
En annen dag ble det utlevert en flyer i en gate jeg gikk i. Den reklamerte for en pastor som helbredet det ene og det andre. Nysgjerrig spurte jeg andre som fikk lappen i min nærhet om hva de synes: "Hvorfor skal vi ikke tro på det, mirakler skjer i Guds navn"
Innledningsvis skrev jeg om sikkerhet. Vi var ikke særlig bekymret for å bli kidnappet eller utsatt for terrororganisasjoner. Derimot følte vi oss mer usikre generelt
i trafikken og også på gateplanet; undertegnede klarte å falle ned med det ene benet ned i en av mange store åpninger i asfalten. Heldighvis gikk det bra!
På på vei hjem fra Nigeria ble jeg på flyplassen vinket farvel av både en representant fra YHN og ateisten aom var spesielt invitert på konferansen i Ibadan. Det var avslutningen på et svært positivt møte med YHN og Nigerianere generelt. De gjorde oppholdet til en gledelig, positiv og engasjert opplevelse!
Mvh Bjørn Torjus
Lek og livsglede i Ibadan! :
*Formålene var:
- å få en oversikt over prosjektene og arbeidene til Young Humanistas Network (heretter YHN)
- å bli kjent med arbeidsforholdene til YHN i Nigeria
Vi har samarbeidet med den Nigerianske organisasjonen og gitt prosjektstøtte siden 2009.
YHN startet opp i 2004 i universitetsmiljøet i Ibadan. De er en humanistisk organisasjon med sterkt samfunnsengasjement.
For tiden med har de mest fokus på hekseforfølgelsene i Akwa Ibom, gatebarn i Ibadan og skolekampanjer mot mobbing.
*Reiseforbedrelser:
Fra før av var det på høy tid med et prosjektbesøk til YHN . Dernest var planen å reise påsken 2011, men den ble avvist av YHN fordi det var utsikter til uroligheter grunnet valg i perioden.
Deretter peilet vi ut september som neste mulighet. Vi måtte søke om visum ved å sende svar på 30 spørsmål, nytt passbilde, vaksinasjonskortet, invitasjonsbrev, bekreftelse på flybestilling og hotell i Nigeria, passet og portokuponger nok for å få det tilbake passet påskrevet.
Vi bekreftet vår flyreservasjon med det samme passene ble returnert med innreisetillatelse.
Da hadde undertegnede akkurat fått mulighet å forlenge oppholdet for egen regning med to uker mer enn først planlagt. Fristende, men skremmende etter å ha snakket med vår kontaktperson i organisasjonen; noen måtte visst følge en hele tiden.
Frykten ble naturligvis større og jeg ville ikke belaste mine bekjente i Nigeria med å måtte fotfølge meg i flere uker. Ideen ble avlivet med det samme.
Reisen:
Tidlig søndag morgen 18. september møtte jeg min kompanjong Gunnar Olafsen utenfor Hotell Europa. Flytoget var innstilt og flybussen stoppet ikke ved SAS hotellet slik vi regnet med. Heldigvis var vi ute i god tid denne morgenen.
1. Flybuss "Lagos" 2. Gunnar tar sine siste skritt på veien til Nigeria.
Ankomst 18.09:
Flyturen tok ca 10 timer inkludert en mellomlanding i London. Den erfarne prosjektbesøker, Gunnar Olafsen og førstereisgutten Bjørn Torjus ankom Lagos søndag kveld og ble møtt av 2 fra YHN. Vi fikk mobiler og Nigeriansk mobilnummer. Velkomsthilsener strømmet inn på sms fra
nær alle i organisasjonen samt lederen av Child Right And Rehabilitation Network, bedre kjent som CRARN.
De kjørte oss til et hotell i nærheten. Etter litt forviklinger om hvordan man fikk lys på badet (bryteren var i klesskapet) og vann over hodet (løste seg ved å bøye seg ned på kne) , så var vi i alle fall blitt introdusert for at ikke alt ville være som i gamlelandet.
Mandag 19.09:
Vi dro tidlig fra Lagos til Ibadan, Vel fremme på kontoret til YHN ble vi møtt med
en reise som oftest tar ca 3 timer. åpne armer og med en velkomsthilsen på døren:
Formiddagen var tilrettelagt for å bli kjent med hverandre, hvilke roller den enkelte hadde samt introduksjon av programmet. Tid for lunsj var det også og vi fikk muligheten til å smake på en nasjonal rett.
På ettermiddagen var vi med på YHN sitt månedlige møte. Denne gang internasjonal utgave med diskusjoner om humanisme og overtro i forskjellige land. Nigeria var godt representert, Norge med 2 og Italia med 1. Samlet var vi 27-28 tilstede på møtet og med en meget aktiv deltakelse fra de fleste. Vi var imponerte. Bare så synd møtet ble holdt så tett opptil trafikken som gjorde sitt ypperste for å overdøve mange humanistiske tanker.
Tirsdag 20.09:
HAMU fikk en omfattende gjennomgang av organisasjonen på kontoret. De svarte på samtlige spørsmål og vi fikk generelt en større forståelse for hvordan
de fungerte, hva de tenkte og ytterligere orientering om dagene som skulle komme.
Vi måtte dra ganske tidlig til Lagos for å reise i dagslys. Grytidlig dagen etter skulle vi fly til Akwa Ibom - kjernestedet for hekseforfølgelsene.
Onsdag 21.09:
Flyturen endte dr
amatisk for undertegnede. Passet mitt var borte og jeg lette naturlignok febrilsk. Passet er noe jeg virkelig er redd for å miste.Ei flyvertinne ga meg passet påskrevet og jeg var så lettet - helt utilgivelig hadde jeg mistet det på veien til sete nummer 17a.
Vi ankom kl 0950 til møtelokalet. Åstedet for ett lengre informasjonsmøte om hekseforfølgelsen i området og hva YHN og CRARN gjør.Møtet ble forsinket, men i mellomtiden fikk vi rikelig anledning til å fotografere å bli fotografert sammen med bl.a. de lokale høvdingene.
De samme ble indignerte over forsinkelsen av møtet; som skulle starte kl 10 presis. YHN måtte dermed kjøpe en gave
til høvdingene slik at de hadde noe å kose seg med mens de ventet på oppriggingen til YHN/CRARN.
Det var enkelte svært ivrige i salen. Med en så stor nysgjerrighet at de hadde tatt fri fra jobb.
YHN og CRARN presenterte hva som var forholdene og hva de jobbet med. Om senteret de driver for barn som er blitt stemplet som hekser av nære slektninger.
Brutale bilder ble vist. Og lederen av YHN hentet fram ett modig barn som hadde blitt utsatt for kraftig stigmatisering. Deretter ble undertegnede ropt opp. Jeg presenterte meg kort, vårt forhold til YHN og vårt syn på saken. At absolutt alle barn har barne- og menneskerettigheter.
Jeg henviste til det nevnte barnet og til bildene som var blitt presentert som eksempler på hva som ikke er akseptabelt og hvorfor YHN gjør en viktig forskjell.
Tilslutt fortalte jeg forsamlingen om jeg er overbevist om at det ikke finne barnehekser eller hekser i det hele tatt. Gunnar Olafsen la til viktig informasjon om HAMU sin rolle og oppgaver.
Ovenfor er tre bilder fra infomøtet. Mens det siste er tatt under en biltur. Det står: "Say Not "You Witch" Say "My Precious Child" Og med mindre skrift "Children are a heritage from God" (Avsender her er Stepping Stone Nigeria UK)
Like etter ble vi geleidet ut fra seminaret for å fortsette på programmet. En og en halv time etterpå ankom vi hotellet. Ett fint og rolig hotell i Eket. Med resepsjonister som tydelig var religiøse. To av de hadde bånd med religiøs tekst og i resepsjonen frontet de en bok skrevet om det ukristelige og primale med sex før ekteskapet. En resepsjonist med kule briller sa seg enig i budskapet.
Nå skulle vi til en lokal konge fordi han spiller en viktig rolle i opinionen. Ifølge programmet så ble vi hentet altfor sent på hotellet av YHN. Turen var lang og den førte oss inn på
litt mer rurale veier som gjorde sitt til at Gunnar og jeg var på utstilling. Alle vinket til oss, og vi gjengjalt gladelig vinkingen og smilene. Det var tydelig anderledes enn i byene og i sentrumsnære strøk.
Vel fremme ble vi fotografert med mobiltelefoner og det var et artig møte på veien til kongen. Men det var bare det at vi var så sent ute at kongen hadde dratt til ett annet møte. YHN ville møte han pga hans posisjon i samfunnet og at man som kjent lytter til autoriteter. En 3. og siste del av programmet ble utsatt til dagen etter. Det ble ca 5 timer kjøring denne dagen.
Torsdag 22.09.
Vi forlot hotellet og dro til selve senteret for de stigmatiserte barna og klinikken.
Levi Fragels klinikk har vært mye benyttet til å ta hånd om barna ved senteret. Aktiviteten ved senteret er på mange måter lav nå med 12 barn kontra 201 barn på det meste.
Klinikken så ut til å være bra utstyrt og drevet. Den ligger ca 200 meter fra CRARN-senteret, men vil trolig bli flyttet dit rundt nyåret.
Gunnar utenfor Levi Fragells klinikk. Det sto tydelig at det var opprettet og støttet av HAMU.
Selve senteret innholdt bl.a. store soverom, kjøkken, sanitærannlegg, 3 klasserom, kontor og møterom. En stor og åpen plass med god plass til lek har senteret også. CRARN har for øvrig mistet en betydelig økonomisk støttespiler i Stepping Stone Nigeria UK.
Vi møtte de som jobbet ved senteret,fikk innblikk i rutiner og dokumenter. Vi snakket med noen av barna, de var imøtekommende men også noe sjenerte.
En jeg snakket med på tomannshånd fortalte om at tanta hans hadde fått flere i familien hans til å innse at han var en heks. Han drømte om å bli skuespiller og jeg håper at han lykkes.
1. Senteret har skoleklasser, men står for tiden ubrukt. Det er fordi det nå bare er et ti-talls barn der i motsetning til over 200 på det meste.
2. YHN sørger for at det er penger til å holde mat. Det var 2 kvinner som laget maten. Det luktet godt!
3. To fra CRARN viser HAMU papirer og dokumentasjon på kontoret ved senteret.
4. Et meget tvilsomt klistremerke. Vi fortalte hva vi synes ovenfor CRARN og YHN. CRARN sa de hadde slikt materiale fordi enkelte av de som jobbet der var troende og også noen besøkende.
YHN var enig med oss i kritikken her.
Gunnar holdt en god introduksjon i prosjektdesign.
Deretter snakket representanter fra CRARN/YHN/HAMU om situasjonen, forholdene og fremtiden. CRARN ønsker at YHN blir enda sterkere delaktig i driften av senteret. YHN holder litt igjen her, spesielt siden de mener det er CRARN som står for lokalkunnskapen og har erfaringen.
1. CRARN/YHN følger nøye med under Gunnar sin presentasjon. 2. Regntiden var ikke over.
Vi skulle rekke ett fly - det gjorde vi og undertegnede passet på passet sitt. Plutselig var vi tilbake i Lagos bare for å bile opp til Ibadan igjen. På veien så vi en oljetruck i flammer og en lastebil som nylig var veltet. Vi så også en helt av en minibussjafør som klarte å styre unna en bil
i samme fil,men i motsatt retning. Det var virkelig godt gjort og det kan absolutt ha reddet flere liv. Det er vist ikke uvanlig at man tar i bruk en fil i motsatt kjøreretning dersom det er ulykke eller annet som gjør at man står bom fast der man er. Vi kom vel frem.
Fredag 23.09:
YHN avholdt sitt årlige heldagsseminar og inneholdt en rekke innledninger om stigmatisering av hekser, gatebarn og polygami og barnas rettigheter generelt.
Humanisme og ateisme ble også diskutert og det var tydelig at en del av tilhørerne var troende. Noen var nysgjerrige, og andre var engasjerte.
Programmet var innholdsrikt, variert og alvorlig. Bare så synd ikke flere møtte opp ved denne anledningen. For salen var glissen til tross for en god og aktiv organisasjon. Til tross for at seminaret inkludert lunsj var gratis og i hjertet av universitetet i Ibadan. Det viser kanskje vanskelighetene med å starte opp noe så spesielt som en humanistisk organisasjon i ett svært religiøst samfunn. Samtidig er mitt inntrykk og erfaring den at mange i Nigeria er interesserte
å diskutere, også med meningsmotstandere.
1. Fra konferansen. 2. På en spasertur i universitetsområdet fikk vi se at YHN hadde reklamert
med plakater.
Lørdag 24.09:
Programmet denne dagen kom i gang mye senere enn planlagt bl.a fordi det var renovasjonsdag i Ibadan . Det er siste lørdag i måneden og det betyr at man må la bilen stå i noen timer.
Gunnar introduserte prosjektdesign for YHN da mange ikke kunne være med helt til Akwa Ibom. Etter foredraget ble både rapportering og planer diskutert, ikke minst innad i YHN.
Vi fikk en tydeligere plan på hva YHN tenker om veien videre, om hva de ser for seg i Akwa Ibom og satingsområder. De ønsker spesielt å bli bedre på å være synlige i media, holde mer folkemøter og styrke jussarbeidet
Søndag 25.09:
Oppsummering og evaluering:
Vår oppsummering av besøket og oppfatningen av YHN fikk fredlig og positivt utfall. Vi som representerte HAMU konkluderte med at de gjør en veldig bra jobb
og viktige hjertesaker og har en overbevisende akademisk tyngde.
På den negative siden poengterte vi hva vi synes om at forsinkelser/utsettelser og hva man mister av egne ressurser og muligheter av den grunn. Samt et ønske om at de med fordel kunne være mer synlige i media, noe de selv var inne på.
Mandag 26.09:
Bjørn Torjus ble hentet grytidlig og vi tok en sykkeltaxi til utgangen ved universitetsområdet som er stengt nattestid. Der ventet ytterligere 2 representanter fra YHN på oss.
Årsaken var at jeg skulle være med på ett besøk til gatebarn som YHN ønsker å fokusere på.
En i YHN har skrevet på en avhandling om forholdene til gatebarna som snart er klar til publikasjon. Forholdene var selvsagt ille for gatebarna De sover ute i skur og enkelte åpne plasser i ett fattig område. Allikevel må betale en slant til en leder for å være i området.
De jeg snakket med var fra 12 til 16 år. De yngste sa de tjente 15 Nira ( Knappe 50-øre) om dagen for å gjøre enkelte tjenester for handelsstanden i gatene der.
Gatebarna får selvklart brutt flere barne- og menneskerettigheter hver eneste dag ( mangel på skolegang, omsorg, helse, trygt sted å bo etc)
YHN kommer til å vurdere hva de kan gjøre for gatebarna, men ser for seg at de bl.a. kan drive informasjons- og politisk press.
Vi gikk senere på dagen gjennom regnskapet med YHN på kontoret. Gunnar kom med forslag til forbedringer og forenklinger til rutiner i arbeidet.
Deretter var det tid for å fly tilbake til Norge for Gunnar sin del.
Tirsdag 27.09:
Skolebesøket avsluttet den 9 dager lange prosjektreisen. Bjørn Torjus ble med fem fra YHN til en skole der alle barna var samlet for å møte oss.
Temaet var "Stopp mobbing" og startet med innledninger fra YHN og undertegnede. Skolebarna var interesserte, spørrende, høflige og opplyste.
De var ivrig i spørsmålsrunden etterpå. YHN gjorde en bra jobb og viste hvilke kvaliteter de har og ressurspersoner de er.
Samme tirsdag dro jeg til Lagos for å være der noen dager etter prosjektreisen. Jeg skulle møte noen ved SAS hotellet og det var litt av ett kultursjokk;
Plutselig så jeg hvite mennesker og en stemning og atmosfære som var helt anderledes. Stemningen føltes stiv og formell og det gjorde også prisene. En flaske Star øl kostet 900 Nira. Jeg kom til å tenke på hva de yngste gatebarna sa de tjente i løpet av en dag og orket ikke tenke på hvor mange dager det ville ta å tjene seg opp til en øl ved hotellet
På kvelden dro vi til en Engelsk pub og jeg kom i prat med noen studenter. Ei svært oppegående jente fra Akwa Ibom sa hun trodde på hekser, men tok avstand fra drap på disse.
Samtidig var det flere jeg møtte under oppholdet som tok avstand fra overtroen. Enkelte referte til å ha sett program på BBC for 1-2 år tilbake.
Senere i Lagos skulle jeg få høre på en svært overbevist mann i sin tro på Vodoo.
Det var interessant å høre hvordan onde tanker ikke kan virke inn på presidenten.
For som han sa, han har mange hjelpere som beskytter han i kraft av å være president. Dermed ingen nytte å stikke nåler i en Vodoo dukke for å skade han - vvetro og helliggjøring av presidenten.
En annen dag ble det utlevert en flyer i en gate jeg gikk i. Den reklamerte for en pastor som helbredet det ene og det andre. Nysgjerrig spurte jeg andre som fikk lappen i min nærhet om hva de synes: "Hvorfor skal vi ikke tro på det, mirakler skjer i Guds navn"
Innledningsvis skrev jeg om sikkerhet. Vi var ikke særlig bekymret for å bli kidnappet eller utsatt for terrororganisasjoner. Derimot følte vi oss mer usikre generelt
i trafikken og også på gateplanet; undertegnede klarte å falle ned med det ene benet ned i en av mange store åpninger i asfalten. Heldighvis gikk det bra!
På på vei hjem fra Nigeria ble jeg på flyplassen vinket farvel av både en representant fra YHN og ateisten aom var spesielt invitert på konferansen i Ibadan. Det var avslutningen på et svært positivt møte med YHN og Nigerianere generelt. De gjorde oppholdet til en gledelig, positiv og engasjert opplevelse!Mvh Bjørn Torjus
Lek og livsglede i Ibadan! :
