 |
| Tomb of Humayyun, Delhi |
Vi har vært på plass i India siden onsdag 8. august, men dårlig tilgang til internett i Vijayawada har gjort det litt vanskelig å blogge (og oppdatere Facebook, og sjekke mail). Akkurat nå (søndag 12. august) befinner HAMUs to utsendte seg i en dobbeltseng på Indira Gandhi International Airport hvor vi slår i hjel tid før neste fly til Kathmandu. Og nei, det er ikke fordi vi har blitt så gode venner underveis at vi bare måtte hoppe til køys sammen, det er mest av praktiske grunner. Med ni timer mellom flygningene gadd vi ikke betale for hotellrom i Delhi, så vi benytter oss av flyplassens tilbud om seng og dusj, og siden vi har litt referatskriving og blogging/fotoredigering å gjøre unna, var det greit å være på samme rom.
Dette har vært en bra tur så langt, selv om den blir kort og hektisk. Vi hadde en dag i Delhi til sight-seeing, og siden dette er Miriams første tur til India ble det ganske kort tid for henne til å akklimatisere seg og bli vant til språk, vær, lukter og lyder med mer, men det går bra. I delhi leide vi bil med sjåfør/guide og lekte turboturister. Templer, monumenter og shopping ble gjort unna på noen timer. Vegetarrestaurant ble det også tid til. Og nei, India er ikke et paradis for oss som er veganere (dvs Sara). Det er mye vegetarmat å få tak i, men med en gang du sier at du ikke kan ha meieriprodukter og dermed ikke smør er det begrenset utvalg. Men mat blir det.
Etter et kort døgn i Delhi bar det videre til Vijayawada med Air India hvor vi ble hentet av partner Samskar ved styreleder Lavanam. Første ettermiddag ble rolig og vi fikk tid til å rusle litt rundt på egen hånd. Vi kan rapportere at HEFs faste hotell (DV Manor) har pusset opp, og baren har gått fra engelsk pub til mørk hule. Sikkert stilig, men med mørke vegger, mørkt gulv, mørke møbler og mørkt tak pluss lie lys trenger du hodelykt for å lese cocktailmenyen. Men rommene er fine!
 |
| Velkomstkomiteen på barnehjemmet i Vemavaram |
Vi har nå lagt bak oss noen hektiske dager med mange inntrykk og opplevelser, men hovedkonklusjonen er at vi har en god tone med våre partnere, prosjektene går bra og noen av dem begynner å nærme seg en avslutning. Vi har også redusert bevilgningene til en del av prosjektene i år, og fikk bekreftet at partnerne har klart å omstille seg til de nye budsjettene. Videre har vi fått med oss tradisjonell dans, avslutning for avgangskullet med multi-purpose health workers, vi fikk hilse på det nye kullet, vi fikk innvie et nytt training centre for kvinner i en landsby utenfor Vijayawada, vi har truffet VMM sine frivillige damer og vi har besøkt barnehjemmet i Vemavaram. I tillegg har vi rukket å trene daglig på hotellets helsestudio, vi har fått fantastiske hennadekorasjoner på hender og føtter av jentene på kvinnehjemmet Gora Abhay Nivas (og vi har med oss henna hjem), og i dag fikk vi med oss et møte hvor en gruppe ungdommer som har vært på utveksling til Tyskland delte sine inntrykk fra besøket foran en fullsatt sal på ateistsenteret. Gøy å få med oss noe av den "vanlige" aktiviteten på senteret også, og ikke bare den prosjektrelaterte, og positivt å se at det nå kommer en ny generasjon med yngre ateister. En del av de mest sentrale personene ved senteret begynner jo å bli gamle, det er det ingen tvil om. Vi skal selvfølgelig hilse hjem til resten av HAMU, både gamle og nye styre/styringsgruppemedlemmer, samt Levi, Even og alle andre fra Norge som har vært innom senteret de siste årene.
 |
| Ernæringsopplæring. To frivillige forklarer hvordan lage næringsrik og billig mat. |
Vi har også med oss en del kjekke ting hjem i bagasjen, noe av det kommer til å dukke opp på månedens auksjon på nettside/Facebook, så følg med!
Neste gang må vi nok sette av enda mer tid, for tre dager er litt lite. Når Samskar i tillegg prioriterte å ha møte møte foran prosjektbesøk (hver partner fikk legge opp program med oss en dag hver) begynner det å bli lenge siden noen fra HAMU har besøkt Tyvenes landsby eller skolen for stammejenter.
Nå går turen videre til Kathmandu hvor vi har nye tre dager til å besøke tre partnere og fire pågående prosjekter. Vi starter beinhardt med å delta på et møte mellom Society for Humanism og den nepalske kvinnekommisjonen tre timer egtter vi har landet, og deretter kommer det til å gå slag i slag. Fortsettelse følger!
 |
| Hennahender! |
