Hamubloggen

Bilder fra Dhulikhel og Kami Gaun

2012-01-17T00:48:00.002+01:00

Bøffelkalv i Kami Gaun

HAMU har i tre år støttet et prosjekt for å bedre levekårene i dalitlandsbyen Kami Gaun. Prosjektet drives av SOCH Nepal, som har lagt ned mange timers frivillig arbeid med å bygge toaletter, anlegge vei, reparere vannledninger, undervise på skolen, starte kooperativ og forbedre landbruket. Det siste året har mye energi gått med til å lage vannbasseng for å lagre regnvann og dermed forlenge vekstsesongen for landbruket. Under følger noen bilder fra besøket den 12. januar. Dagen startet med besøk i distrikshovedstaden Dhulikhel hvor det ble arrangert en såkalt exposure visit for landsbyen. Dette var den siste av aktivitetene på planen for 2011. Ca. 50 landsbyboere fikk foredrag og ble tatt med til de ulike statlige kontorene, som utviklingskontoret, helsemyndighetene, skolekontoret, politistasjonen, og de fikk også treffe den lokale representanten i den lovgivende forsamlingen. En mer fyldig rapport fra besøket kommer. I mellomtiden kan dere lese om første besøk i landsbyen her.


Landsbyboerne ankommer Dhulikhel med buss. SOCH og HAMU reiste fra Katmandu etter at landsbyboerne la ut, men kom allikevel fram først til tross for lengre vei. Det er god grusvei nesten helt fram til landsbyen, men de siste fem kilometrene tar grusen slutt....

To av de frivillige fra SOCH Youth

Dagen startet med et måltid, mens vi ventet på maten holdt SOCH foredrag i friluft. Over er T. N. Ghimire, visepresident i SOCH (og aktiv i Transparency International Nepal), i gang med et foredrag om korrupsjon og hva slags rettigheter vanlige folk har i møte med byråkrater.


Balbadur fra landsbyen har tatt ordet.


Full konsentrasjon

Ungene i landsbyen

Vannbasseng konstruert med plast for å lagre regnvann til å vanne jordene.Gjennom å ta vare på regnvann forlenges vekstsesongen og avlingene blir bedre. Dette gir igjen økte inntekter. Det er det siste året laget 78 slike basseng i landsbyen, hvert basseng rommer ca 10 000 liter vann. Arbeidet er gjort på dugnad, materialene er finansiert av HAMU.

Kvinner i Kami Gaun. Dama til venstre har vi truffet før, dere kjenner henne kanskje igjen fra de gamle bildene?

Hus i Kami Gaun. Tørking av mais på husveggen er typisk for Nepal. Legg merke til gresskaret!

Utsikt på vei hjem.

Landsbyboerne har nå begynt med kommersiell griserøkt. Denne karen må desverre bli middag i nær framtid. Det er planer om å utvide til kommersiell melkefarming også.

Follow my blog with Bloglovin

Oppdatering fra Nepal

2012-01-11T17:01:00.003+01:00

Stemningsbilde fra Himalayan Java

Bagasjestatus: Bagasjen har kommet! Etter flere dagers opphold på flyplassen i Delhi ankom den Katmandu i dag. Egentlig har jeg klart meg helt fint uten bagasjen, jeg hadde sminke, laptop og tannbørste i håndbagasjen, og med strategisk innkjøp av undertøy og fleecejakke og flittig bruk av hotellets renseri har det vært helt uproblematisk å kun ha et sett med tøy. Kanskje jeg bare skal ha håndbagasje neste gang?

Dagens musikk: Are You Gonna Go My Way?, Two Princes og diverse Oasis. Sukk, nittitallet..... :)

Dagens program: Besøk på Women's Comission. Deretter flere timer på en takterrasse mens vi ventet på siste nytt om bagasjen, fulgt av møte med president og styremedlem i SOCH Nepal, fulgt av tur til flyplassen for å hente bagasje og kreve kompensasjon for tort og svie fra Qatar Airways. Resultat av sistnevnte: 12 000 rupi i kompensasjon. Siden jeg kun har brukt 4000 rupi til nå på klær og toalettsaker går jeg i pluss :)

Dagens vær: Deilig solskinn, men kaldt når sola forsvinner.

Dagens drink: Svart kaffe og Hot rum punch (det er kaldt!)

Dagens helt: Dharmaraj, sales manager på Park Village Hotel. Jeg var på besøk der i går og nevnte bagasjeproblemer, og Dharma begynte med en gang å ringe sine kontakter i Qatar Airways. Deretter har han ringt jevnlig for å holde meg oppdatert. Jeg bor altså ikke på hotellet hans, mens det stopper ham ikke fra å gjøre en fantastisk innsats!

På grunn av stadige strømbrudd er det bare vanlig kaffe tilgjengelig, fancy kaffe avhenger av strøm til espressomaskinen. Helt ok for meg, siden de ikke har soyamelk.... Det er seriøst mange kaffebarer i Katmandu. Du trenger aldri gå mange meter uten tilgang til dobbel espresso.nPå grunn av mangel på bensin og diesel er det også mindre trafikk enn vanlig.

Demonstrasjon for eller i mot noe i Katmandu. Drosjesjåføren var ikke god nok i engelsk til å forklare hva....

Kvinnelige torturofre

2012-01-11T06:42:00.001+01:00

I går var jeg i møte med Centre for the Vicitms of Torture (CVICT). CVICT er den organisasjonen HAMU har samarbeidet lengst med her i Nepal, og de gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap om tortur, menneskeverd, mentale lidelser og post-tramuatisk stressyndrom. De siste to årene har HAMU finansiert et behandlingstilbud for kvinnelige torturofre. Poenget med å lage et eget tilbud for kvinner er at de har vanskeligere for å oppsøke hjelp enn menn, det er problematisk for dem å reise aleine, og de mangler et trygt sted å bo mens de mottar behandling. Det er kun et sykehus som behandler mentale lidelser i hele Nepal, og kunnskapen blant leger flest om mentale lidelser er begrenset. De fleste ender opp med å skrive ut smertestillende midler til kvinner som egentlig lider av angst, depresjon, post-traumatisk stress og schizofreni. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg er selvmord vanligst dødsårsak blant kvinner i aldersgruppen 15-49 år her i Nepal. Under følger et eksempel på hva slags case CVICT behandler. Når du leser historier som den under kan du begynne å forstå hvorfor så mange velger å ta livet sitt, og også viktigheten av tilbud som det til CVICT.

A 27 year old woman who was raped and tortured by the police as a 13 year old girl by being accused of supporting Maoists.
A traumatic history of rape, constant beating, water-boarding and use of sticks to force chili/ salt in her genital area.
The first time she came to our centre, she cried for hours telling her story and the problems she has now. She says that she felt relieved on that day and ever since she starting coming to our centre.
Diagnosed as having post traumatic stress disorder with severe constipation and piles.
She was treated for all her conditions using various psychotherapies, psychiatric support, surgical consultation, emotional support etc.
She was seen first in January 2011. She now sleeps well, has no nightmares and flashbacks, does not fear the police and has no constipation and no blood in stools.
She plans to have a child once she is off the required therapies and medications.
Impact: Better health, started studying, married, family acceptance, job offer from FM radios.
Indirect impacts: Referred victims of torture to CVICT, educated other victims that their problems can be solved if they receive the right kind of help, according to her she has learnt how to provide emotional support to other victims.
“If I hadn’t come to your centre, I would have lived in fear all my life’

I følge terapeuten som behandlet henne ble hun holdt i fangenskap og torturert i ca. 6 måneder! Som 13-åring! Helt forjævlig....

Regnvær i Kathmandu

2012-01-09T19:21:00.000+01:00

Gårsdagens program: sjekke om bagasjen var kommet (niks), vandre litt i butikker, blogge/sende mail og ringe rundt for å gjøre avtaler. Ettermiddagen ble tilbragt på SOCH-kontoret (Society for Humanism Nepal) hvor jeg fikk en rask innføring i planene for det nye prosjektet deres (et prosjekt som skal gjennomføres i samarbeid med kvinnekommisjonen, og som skal ta for seg alle former for tradisjonell undetrykkelse av kvinner, både fra hinduistisk, buddhistisk og muslimsk tradisjon), deretter middag med deler av styret for SOCH.

Thamel, sett fra takterrassen til Le Bistro.

Dagens program: Sjekke bagasjen (den er i New Delhi, visstnok), sende sint klage til Qatar Airways, treffe PPR (protection of People's Rights) og høre om deres planer for å lage dokumentarfilm om hekseforfølgelser, deretter kort møte med SOCH ( de planlegger å starte en humanistskole beregnet på middelklassebarn, mao ikke særlig aktuell for HAMU-støtte), deretter hjem til Uttam som er leder for SOCH Nepal for å spise middag med ham og kona. Så da fikk jeg se hvordan et middelklassepar i Nepal har det. Veldig rosa, men veldig fint....

Rajendra fra PPR med plakat om hekseforfølgelser. Overskriften sier "Heksekunst er bare overtro". Produksjonen er et resultat av fjorårets HAMU-prosjekt. Plakaten har vært distribuert til 1000 statlige kontorer, inkludert politistasjoner.

Dagen i dag har vært veldig kald, og det har regnet. Alle har klaget over været, og jeg ble iskald de timene jeg var hjemme hos Uttam og Upsara. De har ikke oppvarming hjemme, i likhet med de fleste andre, og siden strømmen er vekke 19 timer til dagen er det lite vits i å investere i en elektrisk ovn. Heldigvis har jeg investert i en flott, knall rosa fleece.

Katmandu - kvinner og likestilling

2012-01-08T08:37:00.001+01:00

Kvinner i Dalitlandsbyen Kami Gaun

Dagens The Kathmandu Post hadde en interessant nyhet om at DFID og UNFPA hadde publisert en ny rapport om selvmord blant kvinner i Nepal (A Review of the Evidence: SuicideAmong Women in Nepal) . Selvmord er visstnok den vanligste dødsårsak blant kvinner i aldersgruppen 15-49 år. 21 % av selvmordene ble begått av jenter yngre enn 18 år (kilde: IRIN). Mentale lidelser, vanskelige ekteskap, og utbredt vold mot kvinner blir pekt på som mulige årsaker, men den nye rapporten er interessant fordi den ser på en kombinasjon av ulike faktorer og finner at sosioøkonomisk status er blant de viktigste faktorene (alder, sivil status, utdanning, religion). I tillegg er mentale lidelser og sosiale og situasjonelle årsaker som konflikt, trafficking, traumer, fattigdom, kvinners lave status, sosial eksklusjon og samfunnsendring viktige medvirkende faktorer. Dette er interessant fordi HAMUs største prosjekt (målt i kroner) i Nepal akkurat nå dreier seg om kvinner med mentale lidelser og traumer. Mentale lidelser er forbundet med mye tabu, mange tror fortsatt at personer med sinnslidelser er rammet av onde ånder, og de blir isolert fra sine lokalsamfunn. Mentale lidelser er også et område som er forsømt i offentlige helsetjenester.

I tillegg planlegger SOCH et nytt prosjekt med fokus på kvinner og undertrykkende tradisjonelle praksiser. Denne rapporten blir med andre ord nyttig lesing for oss i HAMU og er allerede lastet ned fra nettet.

Nepalske kvinner er langt fra likestilt, noe Ida tidligere har blogget om på MadDam.

Katmandu - statusoppdatering

2012-01-08T08:31:00.000+01:00

Bagasjen min har fortsatt ikke ankommet. I går ble jeg fortalt at den var blitt stående igjen i Oslo, men skulle være på vei til Doha og ville ankomme Katmandu lørdag kveld eller søndag morgen. I dag er den visstnok på vei, så da dukker den kanskje opp. Uansett, siden jeg går i knehøye støvletter og lang ytterjakke som jeg har på både inne og ute (ja, det er kaldt) så spiller det egentlig ingen rolle om klærne mine dukker opp eller ei, det er jo ingen som kommer til å se at jeg har på den samme genseren hver dag i åtte dager. Hadde jeg hatt planer om å dra opp i fjellene hadde det vært litt verre, men etter å ha fått kjøpt inn litt undertøy og toalettsaker er livet helt OK. Det eneste jeg savner er kontaktlinser.

Dagens musikk: Britney Spears - Dance until the world ends og Jennifer Lopez - On the Floor. Guilty pleasures....

Katmandu!!!

2012-01-07T10:25:00.003+01:00

Da er undertegnede (Sara) etter litt om og men tilbake i Katmandu. Det er to og et halvt år siden sist jeg besøkte Nepal - en periode var det Tuva og Gry som hadde ansvar for oppfølging av prosjektene her - men etter litt omrokkering er de tilbake hos meg. Noe jeg er glad for, jeg liker nemlig både landet og prosjektene våre her, og syns det er et privilegium å få lov til å følge dette opp. Siden jeg allerede følger opp India er det heller ikke så ulogisk - dette er naboland med en del av de samme problemstillingene: kastesystem, samfunn dominert av religion og tradisjon og mange som lever på fattigdomsgrensen. Men Nepal har noe spesielt: Høye fjell, Himalaya. Som nordmann med sans for fjell og daler kan jeg ikke unngå å forelske meg i et land dominert av høye, høye fjell. Jeg elsker å fly inn til Nepal på dagtid og se de snødekte fjelltoppene reise seg opp gjennom skyene. Magisk! Jeg liker også klimaet her, som er kjølig (grunnet høyden - Katmandu ligger på 1300 moh.) Om vinteren er det behagelig å sitte i sola på dagen - med en god jakke på vel og merke, men om kvelden blir det kaldt, og husene mangler oppvarming. Under mitt første besøk angret jeg bittert på at jeg hadde tatt med joggesko i stedet for støvletter, og jeg skjønner ikke hvordan lokalbefolkningen orker å gå barbeint i sandaler.

Turen til Katmandu tar stort sett 20 - 24 timer med minst to flybytter, og stort sett med et langt opphold på flyplassen i Doha. Etter en forsinkelse i Doha ble jeg oppgradert til business på siste del av turen, men det viste seg å straffe seg: Bagasjen min ankom nemlig ikke Katmandu sammen med meg. Dette er en kjent problemstilling i HAMU-kretser. På den første HAMU-turen min til India mistet også enkelte sin bagasje. Hun som hadde flydd økonomi fikk til slutt kofferten sin, men hun som hadde brukt bonuspoeng for å oppgradere til første klasse på flyet fikk ikke kofferten sin før hun var tilbake i Norge. Jeg aner en underklausul av Sodd's Law her... Men men. Katmandu er ikke den verste byen å mangle bagasje i, og jeg følte meg nesten litt glamorøs når jeg sjekket inn på Kathmandu Guest House med bare en håndveske. Thamel, som er turistdelen av Katmandu, byr på gode shoppingmuligheter for turister, men for klær er det stort sett to stiler: fjellklatrer eller hippie. Normale ting som undertøy og sokker er det vanskeligere å oppdrive, men hvis du vil kan du også kle deg i pashmina fra topp til tå: pashminasokker, pashminatights, pashminagenser og pashminasjal. Pashminatruser har jeg ikke funnet ennå, men som veganer skal jeg også prøvve å unngå ull. Vi får se hvilken stil jeg lander på, foreløpig er jeg glad for at jeg reiste i forede vinterstøvletter og tjukk vinterjakke.

Første måltid i Katmandu: vegetable momos på takterrassen til Helena's.

I tillegg må jeg bare kommentere på musikken. Nittitallet er visst fortsatt populært her. I går tok jeg meg selv i å synge med til Captain Haddaway på mitt lokale supermarked, og siden hotellet mitt ligger rett ved flere livemusikkbarer kunne jeg også nyte musikk til middagen i form av cover av Oasis, Garbage med mer. Har jeg det fint her? Ja! Jeg gleder meg også til å treffe partnerne våre: SOCH, CVICT og PPR. SOCH har et veldig spennende prosjekt på gang som vi håper vi kan være med og støtte, PPR har nettopp fått en ny bevilgning for å jobbe med hekseanklager mot lavkastekvinner, og CVICT gjør bra arbeid med sitt senter for traumatiserte kvinner. Jeg skal også besøke dalitlandsbyen som SOCH har jobbet med i tre år og det blir muligens også et møte med kvinnekommisjonen som samarbeider med SOCH om deres nyeste prosjekt. Følg med på bloggen for (nesten) daglige oppdateringer!

Mer nytt fra Brasil - Sao Paulo og BHA

2011-12-18T01:27:00.005+01:00

Mitt første møte med Sao Paulo var denne demonstrasjonen i Avenida Paulista holdt av en gruppe vegetarianere. Til dels sterke bilder ble brukt for å sammenligne dyreliv med menneskeliv . Fikk meg til å tenke på de ekstreme bildene på røykpakkene i Brasil som viser edder og galle.

Undertegnede var tre dager i Sao Paulo i løpet av første halvdel av desember. Hensikten var å besøke Brazilian Humanist Association (BHA) som har base der. Prosjektet HAMU har støttet går ut på å kjempe for kvinners rett til abort.


Sao Paulo har enorme juledekorasjoner

De har trappet ned sin aktivitet og det var viktig for HAMU og få mer klarhet i situasjonen. BHA har jobbet bra og fått til mye under svært vanskelige forutsetninger i ett katolsk land som ikke synes å se problemstillingen på lik måte som de.

Brazillian Humanist Association ledes av Geraldo Campos og Juliana Lago - to svært ressursterke og utdannende personer. De har jobbet svært bra med prosjektene de har stått bak. Problemet til BHA er at det er sørgelig lite. BHA består nemlig av to personer. Selv om de har samarbeidet med flere organisasjoner og fått til mye, så har slitasjen tatt på. Juliana Lago har vært primus motor for prosjektet. Jeg traff henne tre dager på rad. Vi hadde møter, middag, lunsj, spaserturer, inspeksjon av regnskap og det kom veldig klart frem at hun nå følte for en pust i bakken. Pause. Og at hun også følte at mye arbeid var gjort uten resultat, noe jeg sa meg uenig i. De stoppet siste del av prosjektet, en brukermanual for info og rettigheter ift abort. Til tross for at de har flere samarbeidsorganisasjoner i sakens anledning, så har ingen tatt over det arbeidet. BHA viste meg brukermanual de utarbeidet for at fremmedarbeidere fra Bolivia skulle kunne kjenne sine rettigheter. Meget omfattende og bra - et bevis på at slikt arbeid har betydning.


Sao Paulo er en kulturby. Her jazz på en fotballpub&restaurant

Juliana Lago fra BHA med, regnskap og en norsk-portugisisk ordbok

Selv om jeg absolutt ikke er enig i hennes påstand om at seks års arbeid har vært forgjeves, så forstår jeg slitasjen meget vel. Juliana Lago vil kun representere seg selv for øyeblikket. Og heller lage mat (dedikert kokk) direkte til inntekt for saken hun brenner for enn å ha ansvar for så mange rapporter, for regnskap etc.

Undertegnede skulle bare ønske hun og Geraldo Campos kunne ha flere ressursterke personer som kunne dratt lasset sammen og spilt på hverandres ressurser. Kanskje frem i tid.

Rått parti: Human-Etisk Forbund har over 78 000 medlemmer i ett land med ca 5 millioner innbyggere. Brazillian Humanist Association består av to personer i et land med over 190 millioner innbyggere.

Bloggen til Brazillian Humanist Action finner du her

Teatro Augusto. Et eksempel på byens kulturliv.


Her fra en bar der du så og si kan kjøpe alt du ser.

NB: Akkurat nå befinner jeg meg i Fortaleza for å besøke det andre prosjektet HAMU støtter i Brasil.

Hilsen Bjørn Torjus

Besøk i Brasil

2011-12-10T05:53:00.002+01:00

Undertegnede besøker nå i desember de to prosjektene HAMU støtter i Brasil. Målet med besøkene er å finne mer ut av hvordan det går med prosjektene, organisasjonene og samfunnet de er en del av. Turen er også forventet å gi svar på eventuelt videre samarbeid.

Betraktninger om Brasil:

Brasil har så mye å tilby; rik på natur og fauna, et hav av strender, karneval, samba og frukt av en annen verden. Men også så mye, mye mer. Et land med fantastiske muligheter på alle måter og i økonomisk samt politisk fremgang. Brasil er vertskap for fotball-VM i 2014 og Rio de Janeiro skal arrangere OL i 2016. Ikke rart fremtidstroen er stor. Bare en fiasko for Brasil i sitt eget mesterskap i VM kan ødelegge selvbildet av en nasjon på toppen. Prisene på boliger stiger i alle arrangørbyene. Utkantstrøk (i Rio i særdeleshet)styrkes i infrastruktur og sikres. Fattige strøk gjemmes bort og nye boligprosjekt popper opp.

Brasil er definitivt det rikeste av de land HAMU er aktive i. Mange sitter godt i det økonomisk, boligprisene stiger (spesielt i den største byen, Sao Paulo) Mye konsumeres til en dyrere pris enn hva vi har i Norge.(elektronikk, flyreiser, merkeklær og til og med ananas er blitt observert til en særdeles høy pris.)

Det er også utgifter her som er mer vanlige enn hjemme; det er privatpersoner som passer på bilen din når du parkerer og du betaler selvsagt. Flere av de har også for lengst tatt på seg en nisselue. På stranden er det vanlig å ha stoler og bord og betale for det og langt de fleste kjøper mat og drikke. Live musikk på pub er også vanlig å betale for, det påføres regningen. I Oslo dekkes ofte lignende konserter av stedet selv. Og du oppfattes av mange som gjerrig om du inviterer på kinodate en dag med rabbattert billett, da er det gjerne kroken på døra.

Brasil er et av verdens største land med halve Sør-Amerika som territorium og over 190 millioner innbyggere. Det er svært katolsk land og kirkesamfunn spiller en viktig rolle for å hjelpe til der politiet eller samfunnet for øvrig tilsynelatende ikke bryr seg. Det er virkelig stor forskjell mellom fattig og rik i dette landet. Alt jeg har fått rede på fra før om det stemmer. Prisnivået er høyt på mange dagligvarer. For å gi et par observerte eksempler kan en nasjonal ananas på et marked i Sao Paulo koste over 25 kroner. En kort busstur koster ca 10 kroner og det er dyrt for de med liten eller ingen inntekt. Pensjonister kjører heldigvis buss gratis mange steder. Det går ikke ann å kjøpe månedskort, så smarte løsninger for den økonomiske finnes ikke i så måte. Det er mange med en så lav inntekt at man ikke kan forstå hvordan de klarer seg. En hjemmehjelp kan tjene så lite som 450 kroner i måneden (Nok til mellom 40 og 65 bussturer avhengig av hvor du befinner deg i landet.)

Misbruk av rusmidler og sosiale problemer er synlige i store deler av Brasil. Jeg har sett hjemløse i alle byene jeg har besøkt. Allikevel var det spesielt å se en eldre dame i Sao Paulo spise rett fra en søppelsekk på gata. Og se en svart gutt som lå og vred seg tydelig preget av sykdom kl 21 en kveld i velstående Niteroi i Rio de Janeiro. En eldre herre slo ut med hendene og sa det var ingenting å gjøre fordi slike situasjoner var så altfor vanlige.

Min foreløpige observasjon av landet er at det på tross av alle lyspunktene og gleden over jul, nyttår, karneval og fotball VM, sliter med mange sosiale problemer. Og at en del kommer ut av de kun ved hjelp av kristne samfunn. Brasil har et stykke å gå og de aller fleste jeg snakker med bekrefter den tanken. På et generelt grunnlag er derfor min vurdering at Brasil er et land HAMU meget vel kan bry seg med.

I morgen kommer rapport fra besøket i Sao Paulo der Brazilian Humanist Association (BHA) har base. Prosjektet HAMU har støttet går ut på å kjempe for kvinners rett til abort.

mvh Bjørn Torjus

HAMU er stadig på reisefot

2011-12-01T23:22:00.000+01:00

Fra Uganda - elefanter ved Murchison Falls

I skrivende stund er Bjørn Torjus i ferd med å ankomme Brasil, mens Gunnar har vært i Uganda siden søndag. Personlig måtte jeg utsette min reise til India og Nepal - jeg har rett og slett så mye å tenke på at jeg ikke har rukket å tenke på ting som å booke billetter og ordne visum. Så da ser det ut til at det blir en kjapp reise i januar. Det vil avhenge av at jeg klarer å få det til å passe inn før konfirmasjonsundervisninga i Stavanger starter. (Jeg skal ha gruppe ROST45 i Stavanger - de har sin første konfirmasjonskveld torsdag den 19. januar. Litt irrelevant å nevne her kanskje, men vi som er aktive i HAMU er generelt aktive på mange fronter, både i og utenfor HAMU). Uansett er HAMU-folkene stadig travle, og stadig på reisefot. Forhåpentligvis vil det komme litt bilder fra Uganda og Brasil her etter hvert - i mellomtida kan de som ønsker mer informasjon sjekke Ugandan Humanist Effort to Save Women (UHESWO) sine nye nettsider. Her får dere en god innføring i lokallaget i Gulu sine prosjekt og litt om bakgrunnen for den nåværende situasjonen i Nord-Uganda. Jeg vil også nok en gang anbefale boka The Worst Date Ever av Jane Bussman - skal man først lese om psykotiske hærførere, kristen fundamentalisme, kidnapping og lemlesting, så kan man like gjerne lese en velskrevet og underholdende bok. Du vil garantert kunne mer om konflikten i Uganda etter å ha lest boka.

Og mens dere venter på bilder og nyheter fra Nepal kan dere kose dere med litt bilder.

Blomster - Kathmandu

Pyntebuddha - Kathmandu


Skoleunger i dalitlandsbyen Kami Gaun

Desverre har jeg ingen bilder av Sagarmatha (Mount Everest) eller noen av de andre typiske Nepal-tingene. Jeg rekker jo aldri å være skikkelig turist når jeg reiser dit. Uansett, følg med på bloggen for mer bilder og info - eller enda bedre, bli med på reise!

Skrevet av Sara

Nigeria - en reisebeskrivelse

2011-11-03T20:59:00.021+01:00

Gunnar Olafsen og undertegnede var i Nigeria i siste halvdel av september. Vi hadde et program i ni dager til ende. Her følger en del betraktninger om prosjektbesøket og reisen.

*Formålene var:

- å få en oversikt over prosjektene og arbeidene til Young Humanistas Network (heretter YHN)
- å bli kjent med arbeidsforholdene til YHN i Nigeria

Vi har samarbeidet med den Nigerianske organisasjonen og gitt prosjektstøtte siden 2009.

YHN startet opp i 2004 i universitetsmiljøet i Ibadan. De er en humanistisk organisasjon med sterkt samfunnsengasjement.
For tiden med har de mest fokus på hekseforfølgelsene i Akwa Ibom, gatebarn i Ibadan og skolekampanjer mot mobbing.

*Reiseforbedrelser:

Fra før av var det på høy tid med et prosjektbesøk til YHN . Dernest var planen å reise påsken 2011, men den ble avvist av YHN fordi det var utsikter til uroligheter grunnet valg i perioden.
Deretter peilet vi ut september som neste mulighet. Vi måtte søke om visum ved å sende svar på 30 spørsmål, nytt passbilde, vaksinasjonskortet, invitasjonsbrev, bekreftelse på flybestilling og hotell i Nigeria, passet og portokuponger nok for å få det tilbake passet påskrevet.

Vi bekreftet vår flyreservasjon med det samme passene ble returnert med innreisetillatelse.
Da hadde undertegnede akkurat fått mulighet å forlenge oppholdet for egen regning med to uker mer enn først planlagt. Fristende, men skremmende etter å ha snakket med vår kontaktperson i organisasjonen; noen måtte visst følge en hele tiden.
Frykten ble naturligvis større og jeg ville ikke belaste mine bekjente i Nigeria med å måtte fotfølge meg i flere uker. Ideen ble avlivet med det samme.

Reisen:
Tidlig søndag morgen 18. september møtte jeg min kompanjong Gunnar Olafsen utenfor Hotell Europa. Flytoget var innstilt og flybussen stoppet ikke ved SAS hotellet slik vi regnet med. Heldigvis var vi ute i god tid denne morgenen.

1. Flybuss "Lagos" 2. Gunnar tar sine siste skritt på veien til Nigeria.

Ankomst 18.09:
Flyturen tok ca 10 timer inkludert en mellomlanding i London. Den erfarne prosjektbesøker, Gunnar Olafsen og førstereisgutten Bjørn Torjus ankom Lagos søndag kveld og ble møtt av 2 fra YHN. Vi fikk mobiler og Nigeriansk mobilnummer. Velkomsthilsener strømmet inn på sms fra
nær alle i organisasjonen samt lederen av Child Right And Rehabilitation Network, bedre kjent som CRARN.
De kjørte oss til et hotell i nærheten. Etter litt forviklinger om hvordan man fikk lys på badet (bryteren var i klesskapet) og vann over hodet (løste seg ved å bøye seg ned på kne) , så var vi i alle fall blitt introdusert for at ikke alt ville være som i gamlelandet.

Mandag 19.09:

Vi dro tidlig fra Lagos til Ibadan, Vel fremme på kontoret til YHN ble vi møtt med
en reise som oftest tar ca 3 timer. åpne armer og med en velkomsthilsen på døren:

Formiddagen var tilrettelagt for å bli kjent med hverandre, hvilke roller den enkelte hadde samt introduksjon av programmet. Tid for lunsj var det også og vi fikk muligheten til å smake på en nasjonal rett.

På ettermiddagen var vi med på YHN sitt månedlige møte. Denne gang internasjonal utgave med diskusjoner om humanisme og overtro i forskjellige land. Nigeria var godt representert, Norge med 2 og Italia med 1. Samlet var vi 27-28 tilstede på møtet og med en meget aktiv deltakelse fra de fleste. Vi var imponerte. Bare så synd møtet ble holdt så tett opptil trafikken som gjorde sitt ypperste for å overdøve mange humanistiske tanker.

Tirsdag 20.09:

HAMU fikk en omfattende gjennomgang av organisasjonen på kontoret. De svarte på samtlige spørsmål og vi fikk generelt en større forståelse for hvordan
de fungerte, hva de tenkte og ytterligere orientering om dagene som skulle komme.
Vi måtte dra ganske tidlig til Lagos for å reise i dagslys. Grytidlig dagen etter skulle vi fly til Akwa Ibom - kjernestedet for hekseforfølgelsene.

Onsdag 21.09:

Flyturen endte dramatisk for undertegnede. Passet mitt var borte og jeg lette naturlignok febrilsk. Passet er noe jeg virkelig er redd for å miste.
Ei flyvertinne ga meg passet påskrevet og jeg var så lettet - helt utilgivelig hadde jeg mistet det på veien til sete nummer 17a.

Vi ankom kl 0950 til møtelokalet. Åstedet for ett lengre informasjonsmøte om hekseforfølgelsen i området og hva YHN og CRARN gjør.
Møtet ble forsinket, men i mellomtiden fikk vi rikelig anledning til å fotografere å bli fotografert sammen med bl.a. de lokale høvdingene.

De samme ble indignerte over forsinkelsen av møtet; som skulle starte kl 10 presis. YHN måtte dermed kjøpe en gave
til høvdingene slik at de hadde noe å kose seg med mens de ventet på oppriggingen til YHN/CRARN.

Det var enkelte svært ivrige i salen. Med en så stor nysgjerrighet at de hadde tatt fri fra jobb.
YHN og CRARN presenterte hva som var forholdene og hva de jobbet med. Om senteret de driver for barn som er blitt stemplet som hekser av nære slektninger.
Brutale bilder ble vist. Og lederen av YHN hentet fram ett modig barn som hadde blitt utsatt for kraftig stigmatisering. Deretter ble undertegnede ropt opp. Jeg presenterte meg kort, vårt forhold til YHN og vårt syn på saken. At absolutt alle barn har barne- og menneskerettigheter.
Jeg henviste til det nevnte barnet og til bildene som var blitt presentert som eksempler på hva som ikke er akseptabelt og hvorfor YHN gjør en viktig forskjell.
Tilslutt fortalte jeg forsamlingen om jeg er overbevist om at det ikke finne barnehekser eller hekser i det hele tatt. Gunnar Olafsen la til viktig informasjon om HAMU sin rolle og oppgaver.

Ovenfor er tre bilder fra infomøtet. Mens det siste er tatt under en biltur. Det står: "Say Not "You Witch" Say "My Precious Child" Og med mindre skrift "Children are a heritage from God" (Avsender her er Stepping Stone Nigeria UK)

Like etter ble vi geleidet ut fra seminaret for å fortsette på programmet. En og en halv time etterpå ankom vi hotellet. Ett fint og rolig hotell i Eket. Med resepsjonister som tydelig var religiøse. To av de hadde bånd med religiøs tekst og i resepsjonen frontet de en bok skrevet om det ukristelige og primale med sex før ekteskapet. En resepsjonist med kule briller sa seg enig i budskapet.

Nå skulle vi til en lokal konge fordi han spiller en viktig rolle i opinionen. Ifølge programmet så ble vi hentet altfor sent på hotellet av YHN. Turen var lang og den førte oss inn på
litt mer rurale veier som gjorde sitt til at Gunnar og jeg var på utstilling. Alle vinket til oss, og vi gjengjalt gladelig vinkingen og smilene. Det var tydelig anderledes enn i byene og i sentrumsnære strøk.
Vel fremme ble vi fotografert med mobiltelefoner og det var et artig møte på veien til kongen. Men det var bare det at vi var så sent ute at kongen hadde dratt til ett annet møte. YHN ville møte han pga hans posisjon i samfunnet og at man som kjent lytter til autoriteter. En 3. og siste del av programmet ble utsatt til dagen etter. Det ble ca 5 timer kjøring denne dagen.

Torsdag 22.09.

Vi forlot hotellet og dro til selve senteret for de stigmatiserte barna og klinikken.

Levi Fragels klinikk har vært mye benyttet til å ta hånd om barna ved senteret. Aktiviteten ved senteret er på mange måter lav nå med 12 barn kontra 201 barn på det meste.
Klinikken så ut til å være bra utstyrt og drevet. Den ligger ca 200 meter fra CRARN-senteret, men vil trolig bli flyttet dit rundt nyåret.

Gunnar utenfor Levi Fragells klinikk. Det sto tydelig at det var opprettet og støttet av HAMU.

Selve senteret innholdt bl.a. store soverom, kjøkken, sanitærannlegg, 3 klasserom, kontor og møterom. En stor og åpen plass med god plass til lek har senteret også. CRARN har for øvrig mistet en betydelig økonomisk støttespiler i Stepping Stone Nigeria UK.
Vi møtte de som jobbet ved senteret,fikk innblikk i rutiner og dokumenter. Vi snakket med noen av barna, de var imøtekommende men også noe sjenerte.
En jeg snakket med på tomannshånd fortalte om at tanta hans hadde fått flere i familien hans til å innse at han var en heks. Han drømte om å bli skuespiller og jeg håper at han lykkes.

1. Senteret har skoleklasser, men står for tiden ubrukt. Det er fordi det nå bare er et ti-talls barn der i motsetning til over 200 på det meste.
2. YHN sørger for at det er penger til å holde mat. Det var 2 kvinner som laget maten. Det luktet godt!
3. To fra CRARN viser HAMU papirer og dokumentasjon på kontoret ved senteret.
4. Et meget tvilsomt klistremerke. Vi fortalte hva vi synes ovenfor CRARN og YHN. CRARN sa de hadde slikt materiale fordi enkelte av de som jobbet der var troende og også noen besøkende.
YHN var enig med oss i kritikken her.

Gunnar holdt en god introduksjon i prosjektdesign.
Deretter snakket representanter fra CRARN/YHN/HAMU om situasjonen, forholdene og fremtiden. CRARN ønsker at YHN blir enda sterkere delaktig i driften av senteret. YHN holder litt igjen her, spesielt siden de mener det er CRARN som står for lokalkunnskapen og har erfaringen.

1. CRARN/YHN følger nøye med under Gunnar sin presentasjon. 2. Regntiden var ikke over.

Vi skulle rekke ett fly - det gjorde vi og undertegnede passet på passet sitt. Plutselig var vi tilbake i Lagos bare for å bile opp til Ibadan igjen. På veien så vi en oljetruck i flammer og en lastebil som nylig var veltet. Vi så også en helt av en minibussjafør som klarte å styre unna en bil
i samme fil,men i motsatt retning. Det var virkelig godt gjort og det kan absolutt ha reddet flere liv. Det er vist ikke uvanlig at man tar i bruk en fil i motsatt kjøreretning dersom det er ulykke eller annet som gjør at man står bom fast der man er. Vi kom vel frem.

Fredag 23.09:

YHN avholdt sitt årlige heldagsseminar og inneholdt en rekke innledninger om stigmatisering av hekser, gatebarn og polygami og barnas rettigheter generelt.
Humanisme og ateisme ble også diskutert og det var tydelig at en del av tilhørerne var troende. Noen var nysgjerrige, og andre var engasjerte.
Programmet var innholdsrikt, variert og alvorlig. Bare så synd ikke flere møtte opp ved denne anledningen. For salen var glissen til tross for en god og aktiv organisasjon. Til tross for at seminaret inkludert lunsj var gratis og i hjertet av universitetet i Ibadan. Det viser kanskje vanskelighetene med å starte opp noe så spesielt som en humanistisk organisasjon i ett svært religiøst samfunn. Samtidig er mitt inntrykk og erfaring den at mange i Nigeria er interesserte
å diskutere, også med meningsmotstandere.

1. Fra konferansen. 2. På en spasertur i universitetsområdet fikk vi se at YHN hadde reklamert
med plakater.

Lørdag 24.09:

Programmet denne dagen kom i gang mye senere enn planlagt bl.a fordi det var renovasjonsdag i Ibadan . Det er siste lørdag i måneden og det betyr at man må la bilen stå i noen timer.

Gunnar introduserte prosjektdesign for YHN da mange ikke kunne være med helt til Akwa Ibom. Etter foredraget ble både rapportering og planer diskutert, ikke minst innad i YHN.
Vi fikk en tydeligere plan på hva YHN tenker om veien videre, om hva de ser for seg i Akwa Ibom og satingsområder. De ønsker spesielt å bli bedre på å være synlige i media, holde mer folkemøter og styrke jussarbeidet

Søndag 25.09:

Oppsummering og evaluering:
Vår oppsummering av besøket og oppfatningen av YHN fikk fredlig og positivt utfall. Vi som representerte HAMU konkluderte med at de gjør en veldig bra jobb
og viktige hjertesaker og har en overbevisende akademisk tyngde.
På den negative siden poengterte vi hva vi synes om at forsinkelser/utsettelser og hva man mister av egne ressurser og muligheter av den grunn. Samt et ønske om at de med fordel kunne være mer synlige i media, noe de selv var inne på.

Mandag 26.09:

Bjørn Torjus ble hentet grytidlig og vi tok en sykkeltaxi til utgangen ved universitetsområdet som er stengt nattestid. Der ventet ytterligere 2 representanter fra YHN på oss.
Årsaken var at jeg skulle være med på ett besøk til gatebarn som YHN ønsker å fokusere på.
En i YHN har skrevet på en avhandling om forholdene til gatebarna som snart er klar til publikasjon. Forholdene var selvsagt ille for gatebarna De sover ute i skur og enkelte åpne plasser i ett fattig område. Allikevel må betale en slant til en leder for å være i området.
De jeg snakket med var fra 12 til 16 år. De yngste sa de tjente 15 Nira ( Knappe 50-øre) om dagen for å gjøre enkelte tjenester for handelsstanden i gatene der.
Gatebarna får selvklart brutt flere barne- og menneskerettigheter hver eneste dag ( mangel på skolegang, omsorg, helse, trygt sted å bo etc)
YHN kommer til å vurdere hva de kan gjøre for gatebarna, men ser for seg at de bl.a. kan drive informasjons- og politisk press.

Vi gikk senere på dagen gjennom regnskapet med YHN på kontoret. Gunnar kom med forslag til forbedringer og forenklinger til rutiner i arbeidet.
Deretter var det tid for å fly tilbake til Norge for Gunnar sin del.

Tirsdag 27.09:

Skolebesøket avsluttet den 9 dager lange prosjektreisen. Bjørn Torjus ble med fem fra YHN til en skole der alle barna var samlet for å møte oss.
Temaet var "Stopp mobbing" og startet med innledninger fra YHN og undertegnede. Skolebarna var interesserte, spørrende, høflige og opplyste.
De var ivrig i spørsmålsrunden etterpå. YHN gjorde en bra jobb og viste hvilke kvaliteter de har og ressurspersoner de er.

Samme tirsdag dro jeg til Lagos for å være der noen dager etter prosjektreisen. Jeg skulle møte noen ved SAS hotellet og det var litt av ett kultursjokk;
Plutselig så jeg hvite mennesker og en stemning og atmosfære som var helt anderledes. Stemningen føltes stiv og formell og det gjorde også prisene. En flaske Star øl kostet 900 Nira. Jeg kom til å tenke på hva de yngste gatebarna sa de tjente i løpet av en dag og orket ikke tenke på hvor mange dager det ville ta å tjene seg opp til en øl ved hotellet

På kvelden dro vi til en Engelsk pub og jeg kom i prat med noen studenter. Ei svært oppegående jente fra Akwa Ibom sa hun trodde på hekser, men tok avstand fra drap på disse.
Samtidig var det flere jeg møtte under oppholdet som tok avstand fra overtroen. Enkelte referte til å ha sett program på BBC for 1-2 år tilbake.

Senere i Lagos skulle jeg få høre på en svært overbevist mann i sin tro på Vodoo.
Det var interessant å høre hvordan onde tanker ikke kan virke inn på presidenten.
For som han sa, han har mange hjelpere som beskytter han i kraft av å være president. Dermed ingen nytte å stikke nåler i en Vodoo dukke for å skade han - vvetro og helliggjøring av presidenten.

En annen dag ble det utlevert en flyer i en gate jeg gikk i. Den reklamerte for en pastor som helbredet det ene og det andre. Nysgjerrig spurte jeg andre som fikk lappen i min nærhet om hva de synes: "Hvorfor skal vi ikke tro på det, mirakler skjer i Guds navn"

Innledningsvis skrev jeg om sikkerhet. Vi var ikke særlig bekymret for å bli kidnappet eller utsatt for terrororganisasjoner. Derimot følte vi oss mer usikre generelt
i trafikken og også på gateplanet; undertegnede klarte å falle ned med det ene benet ned i en av mange store åpninger i asfalten. Heldighvis gikk det bra!

På på vei hjem fra Nigeria ble jeg på flyplassen vinket farvel av både en representant fra YHN og ateisten aom var spesielt invitert på konferansen i Ibadan. Det var avslutningen på et svært positivt møte med YHN og Nigerianere generelt. De gjorde oppholdet til en gledelig, positiv og engasjert opplevelse!

Mvh Bjørn Torjus

Lek og livsglede i Ibadan! :

Reiseplaner - desember

2011-10-19T23:23:00.000+02:00

HAMU reiser videre. Nå er det Brasil, India og Nepal som står for tur.

Rio de Janeiro i Brasil. Foto: Israel Lot/Picasa

Bjørn Torjus planlegger å reise til Brasil i desember. I Brasil har vi for øyeblikket to prosjekt/aktiviteter. Et prosjekt dreier seg om støtte til kampen for selvbestemt abort. Dette er en svært viktig sak fordi det dreier seg om kvinners rett til å bestemme over egen kropp og egen seksualitet. Hvert år dør tusenvis av kvinner som følge av illegale aborter i Latin-Amerika, enda flere får redusert livskvalitet som følge av komplikasjoner etter inngrep på illegale klinikker. Abort er ulovlig i de fleste land i Latin-Amerika, og en viktig årsak til dette er den katolske kirken og deres motstand mot abort og prevensjon.

Det andre prosjektet vårt i Brasil er et prosjekt som retter seg mot barn og ungdoms rett til utdanning, og er lokalisert i den nordlige delen av landet (i Brasil er områdene i nord fattige, mens den sørlige delen av landet er forholdsvis rikt). Utdanning er nøkkelen til å kunne skaffe seg en jobb og komme seg ut av fattigdommen, men for at alle skal få en utdanning er det ikke nok å bygge skoler. Elevene må også få en tilfredsstillende kvalitet på utdanningen. Prosjektet vi støtter har fokus på å mobilisere lokalsamfunnet for å følge opp innholdet i utdanningen elever fra fattige kår blit tilbudt og sikre at alle får et likeverdig tilbud, uavhengig av sosial bakgrunn eller etnisk tilhørighet.

Gunnar og Bjørn Torjus er i Nigeria

2011-09-22T21:26:00.000+02:00

....og foreløpig har de ikke blogget så veldig mye, men de har lagt ut litt bilder på Facebook. Bli tilhenger av HAMUs Facebook-side for å følge med på hvor de er og hva de gjør. Her vil det også komme smånyheter, og tilhengerne kan også dele lenker og informasjon om det som skjer rundt om kring i verden.

For øyeblikket er Gunar og Bjørn Torjus i Akwa Ibom state sammen med Yemi, som er leder for Young Humanistas Network, som driver den delen av prosjektet vi støtter. Prosjektet i Nigeria dreier seg altså om heksebarn, og det ertre ulike organisasjoner som samarbeider om ulike tiltak rettet mot barn som er anklaget for å være hekser. YHN har særlig fokus på påvirkningsarbeid og opplysningsarbeid. De samler inn dokumentasjon på overgrep og prøver å få politiet til å etterforske, de mobiliserer lokale ledere og myndighetspersoner for å få dem til å ta avstand fra heksetro, og de bruker radio og folkemøter som en måte å nå vanlige mennesker på. Barns rettigheter og bekjempelse av overtro står i fokus for HAMUs engasjement i Nigeria.

Bilde hentet fra hawkafrica.blogspot.com

Da nærmer det seg avreise

2011-09-15T23:59:00.000+02:00

Da nærmer det seg avreise for Gunnar og Bjørn Torjus som skal til Nigeria. Gunnar har nå fått tilgang til åskrive på bloggen, så forhåpentligvis kommer det noen bilder og rapporter fra reisen. Nigeria er et relativt nytt land i HAMU-sammenheng, vi gleder oss til nyheter fra reisen. Som kjent støtter HAMU et prosjekt rettet mot overtro og hekseforfølgelser av barn i delstaten Akwa-Ibom. Du kan lese mer om dette her.

India- oppsummering og betraktninger

2011-03-13T15:16:00.001+01:00

HAMUs leder er nå vel hjemme etter noen hektiske dager i India. I mellomtiden er Gunnar, HAMUs nestleder reist til Uganda. På tide med noen refleksjoner og oppsummeringer.

Alle prosjektene klarer seg bra. I samråd med Samskar er det enighet om at skolen for stammejenter i Gandhari skal avvikles. Dette er ikke fordi skolen går dårlig, snarere tvert i mot. Målet med å opprette skolen var å heve jenters status i området gjennom å gi dem tilgang til utdanning. Målgruppen for skolen er jenter fra Lambadistammen, et stammefolk kjent for fargerike kostymer og ekstrem tradisjonell diskriminering av jentebarn. Samskar har med støtte fra HAMU drevet internatskole for jenter i 15 år, og virkningene er enorme. Før måtte foreldre overtales til å sende jentebarn på skolen, nå er det fire søkere per plass og de av jentene som ikke kommer inn blir sendt til andre skoler i området. Det blir også rapportert om færre jentedrap og færre barneekteskap i området. Hverken HAMU eller Samskar har som mål å drive skole for all framtid, bl.a. fordi det er en lovpålagt oppgave for myndighetene å gi alle barn et skoletilbud fra 1. til 10. klasse. Når vi nå planlegger i avvikle skolen i løpet av de neste 3 årene er det fordi vi er trygge på at det finnes et tilbud i offentlig regi, og fordi foreldrene sier at de uansett vil fortsette å sende jentene sine til andre skoler.

Vil du vite mer om Lambadiene? Sjekk bildene som ligger ute på Flickr

8 mars i Vijayawada

2011-03-08T17:30:00.002+01:00

8 mars i Vijayawada har vært fullpakket med begivenheter. HAMUs utsending måtte kaste inn håndkleet klokka halv syv om kvelden, etter å ha holdt det gående i ni og en halv time. VMM-damene dro da videre til neste arrangement, og Vidhya, president og eldste medlem holdt visstnok koken helt til klokka ti.

Vidya - VMMs president blir intervjuet av pressen om the Domestic Violence Act.

Dagen startet med en rundebordskonferanse om vold i hjemmet med bl.a. en kvinnelig dommer, delstatens sekretær for kvinnekommisjonen, ledere av flere kvinneorganisasjoner, representanter fra media og politisjefen som deltakere. Ordstyrer var Chennupati Vidya, tidligere parlamentsmedlem og president for VMM (Vasavya Mahila Mandali, kvinneorganisasjonen HAMU samarbeider med). Det var mye media til stede, og konferansen fikk mye dekning på TV og i aviser. (Artikkel i Deccan Chronicle finner du her.) Konferansen ble umiddelbart fulgt av et halvdagsseminar med samme tema, nå med flere deltakere rundt bordet og i salen. Som innledning på seminaret fremførte ungdommer sketsjer med ulike par hvor man fikk se forskjellige eksempler på hvordan menn behandler konene og kjærestene sine. Noe var tydeligvis best practice, og noe viste hvordan fattigdom og alkohol påvirket forholdet. Det var åpenbart at de hadde øvd og de fikk god respons fra salen.

The Protection Against Domestic Violence Act ble vedtatt i 2006, men håndhevingen er slakk, mye på grunn av uklare rollefordelinger mellom politi, domstoler og myndigheter. I Vijayawada blir det rapportert et stort antall saker, men de fleste mener dette skyldes gode registreringsrutiner mer enn at problemet er større her enn andre steder. Viktige lokal årsaksfaktor er barneekteskap (definert som ekteskap hvor en eller begge er under lavalder for å gifte seg, som er 18 for jenter og 21 for gutter), og alkoholisme, som har økt de siste årene. Andre problemer som særlig angår kvinner og som ble nevnt var bl.a. trafficking, acid throwing, seksuell trakassering, og voldtekt. Det er allerede besluttet å følge opp seminaret med flere møter, og det er tydeig at VMM er tiltenkt en koordinerende rolle når det gjelder forslag til å få implementert loven på en bedre måte enn det som skjer i dag.

Kvinnene på møtet har akkurat avlagt en ed på at de ikke vil abortere vekk jentefostre hvis de blir gravide.

Seminaret er blitt finansiert gjennom midlene HAMU gir til Gora Abhay Nivas, krisesenteret for kvinner. Som en del av aktiviteten skal kvinnene på krisesenteret lære om kvinners rettigheter og om hvordan de kan kreve sin rett. En del av VMMs oppdrag fra HAMU er også å drive påvirkningsarbeid - basert på filosofien om at det ikke er nok å kjenne til problemene og hjelpe ofrene, man må også jobbe for samfunnsendring for å få slutt på diskriminering av kvinner. HAMU og VMM ønsker å øke andelen påvirkningsarbeid som inngår i prosjektene, og dagens seminar var en nyttig innføring i hvordan de jobber og hva slags kontaktflate de har mot lokale myndigheter, media og andre organisasjoner.

Etter seminaret gikk turen videre til et stort møte i sentrum av Vijayawada hvor representanter for selvhjelpsgrupper for kvinner var samlet. I området finnes det visstnok over 70 000 selvhjelpsgrupper. Her ble det avholdt sangkonkurranse og talekonkurranse før det ble delt ut premier til månedens ansatt, de beste sparerne osv. Politisjefen og mange av de andre deltakerne fra VMMs seminar dukket også opp her og avla taler om kvinners rettigheter.

Vijayawada

2011-03-07T23:55:00.001+01:00

Søndag satte Sara seg på Kingfisher airlines og tok flyet til Vijayawada via Hyderabad, noe som var en fascinerende reise. Fra high-tech supermoderne flyplasser i Delhi og Hyderabad landet HAMUs utsending på en bitte liten asfaltlapp utenfor Vijayawada, på en flyplass som får flyplassene på steder som Florø og Sogndal til å se ut som internasjonale trafikknutepunkt. Terminalen er bokstavelig talt et skur som knapt har innlagt elektrisitet, og man ble nesten overrakset over at passasjerene ikke ble spurt om å ta med seg bagasjen sin selv på veien ut av flyet. Det hadde antagelig tatt kortere tid enn å vente på at de skulle laste alt over på traktoren som deretter fraktet koffertene 30 meter over til skuret, unnskyld, terminalen. Men klart, har man en traktor må man jo bruke den. Desverre ble det ikke tatt bilder, men det kan gjerne korrigeres på veien tilbake.

I løpet av de to første dagene i Vijayawada har undertegnede allerede tilbrakt ca. 10 timer i møter. Både VMM og Samskar har fått oppdatering om HAMUs nye strategi og prioriteringer, vi har gjennomgått treårsavtalene og snakket om hvordan gå fram for å få disse fornyet, samt diskutert nye prosjekt og hvilke av de eksisterende prosjektene som kan trappes ned og eventuelt avvikles innen noen år. I tillegg har jeg selvfølgelig fått en gjennomgang av hva VMM-damene gjør utenom HAMU-prosjekter, og det er ikke lite av komiteer, nettverk og politiske utvalg de deltar i. Har også fått med meg et bryllup - sønnen til en av VMM-damene giftet seg denne uka og det ble holdt stor mottagelse mandag kveld på VMMs campus.

Brudeparet - begge er dataingeniører og bor i Bangalore, men ekteskapet er arrangert.

Brudeparet sammen med Vidya, VMMs president

Delhi II - sight-seeing og shopping

2011-03-07T19:35:00.000+01:00

Sara foran Qutb Minar. Dagens farge er blå.

Lørdag var det nok en dag med sight-seeing, og nok en dag med religiøse signalbygg, denne gangen fra moghultidens India (i.e. da deler av India var dominert av muslimske herskere). Turen i dag gikk til Qutb Minar, en stor minaret av imponerende dimensjoner. Stedet står på Unescos verdensarvliste. Nok en gang var det hauger av indere som ville ha bilde sammen med meg, har fortsatt ikke skjønt hva som er så stort med å ta bilder av turister...

Mye av dagen gikk også med til å tøffe rundt i baksetet på en autorickshaw, fantastiske ting, selv om ingen av sjåførene ser ut til å ha hørt om noen av stedene jeg ønsker å dra til. Del 2 av dagen gikk med til å shoppe, fant bl.a. flere fine ting hos Ranna Gill og fikk shoppet pashminaer på Khan Market. Gode shoppingtips ble plukket opp på forhånd av de franske fyrene som driver Amarya Haveli, mitt fantastiske hotell i Delhi.


Qutb Minar - 73 meter høy

Turist i New Delhi

2011-03-04T17:10:00.001+01:00

Første dag i New Delhi for Sara. De første to dagene er ren turisme og det føles ganske OK å ha litt tid som kan disponeres helt fritt når jeg først har tatt meg tid til å reise så langt.

Sara besøker tempel

I dag har jeg tatt en Didrik og besøkt andre religioner. Ikke det at jeg er åpen for å bli omvendt, hjernen min motsetter seg ethvert forsøk på å godta en høyere makt som styrer livene våre, men ingen tur til India er komplett uten besøk til et tempel, og på denne turen falt valget på Bahai'enes lotusformede affære. Tempelet befinner seg midt i en park, og besøket var en ganske avslappende opplevelse - masse folk som vandret rundt barbeint eller i sokkelesten. Baha'iene praktiserer stille bønn, så inne i tempelet er det helt stille. Bygget i seg selv er ganske stilig å se på, og som reklame for troen er det ganske genialt. Bare på den korte timen jeg var der var det hundrevis av mennesker som kom innom. De fleste besøkende så ut til å være vanlige nysgjerrige, og alle fikk med seg en brosjyre og et kjapt foredrag på veien inn. Kanskje humanistene skulle bygge en svær betongkoloss formet som en happy human?

Litt religionsundervisning: Jeg har gjennom dialoggruppa for tros- og livssynnsamfunn i Rogaland møtt flere av Stavangers baha'ier, og fikk vel bekreftet inntrykket mitt av Baha'i som en godhjerta og snill religion. Kort sag er Baha'i en ny religion som i følge egenreklamen har som mål å forene alle mennesker i den samme troen. De tror på at gud er den samme på tvers av alle religioner, og at alle mennesker er like: "We should see the members of the human race as beautiful flowers growing in the garden of humanity and rejoice in belonging in this garden" "We should not allow the differences that exist the physical characteristics - our temperaments, our backgrounds, our thoughts and opinions - to give rise to conflict and strife" (Kilde: brosjyren jeg fikk utdelt). Litt som humanismen med en dæsj gudstro og litt ekstra blomstrende metaforer (bokstavelig talt), med andre ord. Du kan lese mer om Baha'i her.

Baha'i tempelet sett utenfra

Etter tempelbesøket viet jeg noen timer til verdens raskest voksende religion - konsumerismen. Var innom Ansel Plaza, som var OK, men selve komplekset var nesten mer interessant enn butikkene som var inni (Benetton, Adidas, Puma, diverse jeansmerker, McDonalds etc.). Deretter var det innom Green Park Market hvor det i følge hotellet mitt lå flere OK skjønnhetssalonger. Det viste seg å stemme, så da ble det manikyr og pedikyr og litt massasje på grensen til det ubehagelige. Det å avlegge skjønnhetssalonger et besøk i utlandet er alltid interessant, og jeg tror nesten det er verdt et eget blogginnlegg hvor jeg kan ta en komparativ analyse av India, Uganda og Nepal.

Delhi, India

2011-02-19T01:46:00.002+01:00

Delhi blir første stopp på Saras besøk til India. Bildet er fra forrige besøk for 1,5 år siden og er fra et av Delhis mange markeder. Ingen av organisasjonene HAMU samarbeider med er basert i Delhi, så tiden her blir bare å regne som oppvarming for resten av turen. Besøket her regnes som privat ferie og dekkes av egen lomme, mens flytur og resten av oppholdet dekkes av HEF/HAMU.
Vanligvis reiser HAMU til Vijayawada via Hyderabad, men denne gangen settes det av to dager i hovedstaden.
Fire av de fem prosjektene/aktivitetene vi støtter har treårige avtaler som nå går inn i sitt siste år, og en del av oppdraget er å vurdere hvor mye lenger prosjektene skal drives. Før et prosjekt kan fases ut må det vurderes om målgruppen har fått det bedre og hvis ja, om dette er varige endringer som vil fortsette selv om ekstern støtte faller bort. En annen viktig faktor er i hvor stor grad en har nådd det målet en opprinnelig satte for prosjektet. Mange av prosjektene i India har fått støtte i mer enn ti år, og det blir spennende å se hvor langt vi har kommet. For tre år siden ble alle India-prosjektene evaluert, og resulatetene fra denne evalueringen var svært oppløftende.

Reiseplaner 2011

2011-02-17T00:01:00.001+01:00

Nå er vi i gang med et nytt år,og nye reiseplaner legges.

Sara reiser til India i begynnelsen av mars.

Gunnar reiser til Uganda i mars.

Nigeria får besøk i april.

Brasil og Nepal skal også ha besøk, men her er det foreløpig ikke satt noen dato.

Interessert i å bli med oss på reise? Eller har du lyst til å besøke et av våre prosjekt i forbindelse med en reise? Ta kontakt med oss på hamu@human.no. HAMU dekker ikke reiseutgifter for andre enn dem som har et offisielt oppdrag for oss, men vi vil gjerne ha selskap på reisen.

Safari

2010-08-05T19:01:00.002+02:00

Elefant v/ Nilen

Undertegnede er tilbake etter tre dager på safari. Hvor: Murchison national Park. Hva slags tur: Red Chillis tredagers for de som har et begrenset reisebudsjett. Med hvem: 14 tilfeldige personer. Fire tyskere, et fransk par, syv usanere + meg. Den ene usaneren var misjonær, fem var fra Texas og var her på vegne av kirken sin og en hadde tilbrakt sommeren med å kartlegge aidstilfeller som en del av forskningsprosjekt. Jeg holdt meg mest til usanerne da de andre europeerne ikke var så veldig kontaktsøkende. Selv om vi mildt sagt var ganske uenige om det meste når det gjaldt politikk og religion og krig og fred og sånn, så holdt vi fred og hadde en kjempefin safari. Den eneste nedturen var at vi ikke fikk sett geparden som holder til i parken og at vi ikke fikk fine bilder av giraffer fordi den ene gangen vi var skikkelig nærme så fikk sjåføren melding om at en løve befant seg i synsvidde og hastet av gårde. Kanskje den ene texanerens ord skal få oppsummere turen: "I feel like I'm in Jurassic Park, only this is nicer"

Elvecruise på Nilen - utsikt mot Murchison Falls

Litt mer om landmineprosjektet

2010-08-04T07:00:00.002+02:00

Tirsdag den 27. juli besøkte var HAMU på feltbesøk for prosjektet Landmineskadde vender hjem. Dette er ikke et prosjekt som retter seg mot religiøs og tradisjonell undertrykking, men er et prosjekt som tar sikte på å hjelpe noen av samfunnets svakeste med å bygge opp livene sine etter krigen. Alle som deltar i prosjektet, både de som får hjelp og de som styrer prosjektet, er skadet av landminer, de aller fleste mangler ett eller to bein og noen mangler også en arm. Prosjektet tar sikte på å hjelpe landmineofrene med å bygge opp en normal tilværelse utenfor flyktningeleirene. Personer med funksjonsnedsettelser har tradisjonelt blitt dårlig behandlet i Uganda, og myndighetene gjør lite for å tilrettelegge for denne gruppen. Typisk for de som får hjelp er en kvinne vi besøkte denne dagen. Hun har mistet det ene beinet. Gjennom prosjektet har hun fått nytt hus på land som tilhører familien, men som har ligget brakk mens de bodde i flyktningeleir ikke langt unna hjemmet sitt i Odek. I flyktningeleiren levde hun av de matrasjonene hun fikk gjennom World Food Programme. Nå dyrker hun nok mat til seg og familien. På det meste bodde ca. 2 millioner mennesker, eller 90 % av befolkningen utenfor byene i nord, i slike leire. Grunnen var at Lord's Resistance Army drev systematisk terror mot sivilbefolkningen. Det er anslått av hver 3. gutt og hver 6. jente i det nordlige Uganda på et tidspunkt har vært bortført av LRA. Myndighetene oppfordret derfor innbyggerne til å flytte inn i leire slik at de lettere kunne garantere tryggheten deres. mange sluttet også å dyrke jorda for å unngå å bli plyndret av opprørerne. Dette bidro også til å gjøre dem avhengige av hjelpen de fikk gjennom leirene. Leirene er nå tømt, men for de med fysiske handikap har det vært vanskelig å flytte hjem siden alt må bygges opp fra bunnen av. Enkelte har bodd i leire i over 20 år, i mellomtida har jordene ligget brakk og hyttene har smuldret opp. GALMSG har hatt stor suksess med å dele ut geiter – det er umulig å finne nok fôr til geitene i leirene, så for å holde dem i live må eierne flytte hjem. Dessverre hadde ikke kvinnen vi traff råd til å sende de seks barna sine på skolen – hun må betale 5000 shilling – ca. 13 kr - per termin per barn, noe som er for mye penger for henne akkurat nå. På gården dukket det også opp noen menn som hadde fått okser og plog gjennom prosjektet. Oksene var tatt med slik at vi kunne beundre dyrene og få demonstrert ferdigheten de har opparbeidet seg i å pløye. De var fornøyde med oksene og oplæringen, men ønsket seg arbeidshansker og gummistøvler, noe prosjektet ikke har satt av penger til. Siden det krever styrke å håndtere okser får de landmineskadde hjelp av funksjonsfriske slektninger. De som har fått okser er organisert i grupper på fem som må samarbeide og hjelpe hverandre. De mener selv dette har vært vellykket fordi de da kan hjelpe og støtte hverandre.

Etterpå at jordet var pløyet satt vi i skyggen av tuntreet og hørte på deltakerne fortelle om livene sine.

De påstår at de ikke er redde for Joseph Kony lenger – men dette vil endre seg dersom han dukker opp igjen.

Oksene er satt i arbeid

Ungene burde vært på skolen, men familien kan ikke betale de 13 kronene det koster per termin.

Under tuntreet. Legg merke til krykkene. Huset i bakgrunnen er finansiert gjennom HAMU/Norad.

Rolig dag i Kampala

2010-08-02T23:05:00.000+02:00

Det begynner å nærme seg slutten på HAMUs offisielle program. Undertegnede reiser på safari tirsdag, mens Gunnar fortsatt har noen møter i Kampala. Det betyr at bloggen vil bli oppdatert litt mer sporadisk de neste dagene, men det vil fortsatt komme litt nyheter og informasjon, og forhåpentligvis noen fine bilder av løver og sjiraffer.

Søndagens workshop var OK - vi startet nok en gang 1,5 timer for seint. Nå er ikke vi i HAMU fanatiske på å starte akkurat på tiuda, men når det har blitt et såpass stort tema i denne bloggen, så er det fordi det går med så mye tid til å vente på andre, og da blir det et irritasjonsmoment.

Dagen i dag har vært rolig. Første dag på 10 dager uten program fra morgenen av, så da ble det en tur innom 1000 Cups. Sara dro om ettermiddagen hjem til Betty - executive director for UHESWO - på lunsj mens Gunnar hadde møter med Deo fra UHASSO i byen.

Workshop on Governance - Kampala/UHESWO

2010-07-31T17:32:00.001+02:00

Denne helgen er det to dager med workshop for UHESWO som en del av deres organisasjonsutviklingsprosess. HAMU v/Gunnar er ansvarlig for deler av programmet, og workshopen er i tillegg finansiert av HAMU gjennom egen bevilgning (dvs at pengene ikke er tatt fra noen av UHESWOs prosjekter). Målet er at styrer og ansatte i organisasjonen skal bli mer bevisste på egne vedtekter og retningslinjer samt at fordeling av roller og oppgaver skal bli bedre avklart. UHESWO er en ung organisasjon og bærer nok litt preg av at organisasjonskulturen ikke har satt seg. Dessverre var det litt lite engasjement fra deltakerne – de var kjappe med å referere til vedtektene i stedet for å komme med egne meninger om hvordan ting burde gjøres. Mulig er det bare de to tilstedeværende representantene fra HAMU som har litt høye forventninger siden vi har lang erfaring fra HEF og liker organisasjonsarbeid. Workshopen ble holdt på engelsk, så da var det greit også for de eksterne å følge med og delta i diskusjon. Og hvis noen lurer på om vi startet på tida, så er svaret nei – vi kom i gang ca 1,5 timer etter planen.

Diana, leder av Makerere branch, styrer gruppediskusjonen.

Noen dagers fravær - og ny rekord i forsinkelser

2010-07-30T21:59:00.007+02:00

Først må jeg si at jeg var altfor snill med UHESWO-damene i innlegget forrige søndag. Møtet startet to timer for seint, ikke en. Når det gjelder dagens forsinkelse, så skyldes det en bil som måtte på verksted fulgt av en fartshum som kom litt i veien.

HAMU v/ Gunnar og Sara i selskap med flere fra UHESWO tok turen opp til Gulu mandag. Der var det dårlig tilgang på internett, så da ble det vanskelig å oppdatere bloggen. Vi er nå trygt tilbake i Kampala - etter å ha satt ny rekord i forsinket avreise. Vi skulle ha reist klokka 08:30 i morges, men klokka ni fant vi ut at bilen var på verksted. Da hadde vi som de pliktoppfyllende nordmennnene vi er allerede sjekket ut av hotellet. Bilen var ikke klar før klokka ett - og så måtte vi fylle bensin og handle inn proviant. Deretter måtte vi stoppe i veikanten fordi en som het Christine hadde glemt veska si i bilen. Og så kom vi oss ca. en kilometer ut av Gulu før vi traffe en fartsdump og måtte innom nytt verksted. Der var vi i to timer før vi endelig kom oss av gårde. Lang dag med andre ord.

Det kommer rapport og bilder fra Gulu her etter hvert - de blir lagt ut under dette innlegget.

I morgen og søndag er det UHESWO-workshop om organisasjonsutvikling. Det blir spennende å se om de klarer å starte på tida denne gangen.

Solnedgang over Gulu sett fra Hotel Pearl Afrique

Yepp, Gulu er markert med oransje.

Gulu - workshop om menneskrettigheter

2010-07-29T22:50:00.001+02:00

Torsdag var hele dagen satt av til workshop for jentene i UHESWO-prosjektene om menneskerettigheter. HAMU hadde ingen offisiell rolle i workshopen men var til stede for å observere og lære. Det store temaet denne dagen var vold i hjemmet – de aller fleste jentene har blitt banket opp av kjærester og eksmenn og opplevd at de ikke blir hørt når de går til politiet. Vold mot kvinner er dessverre ganske vanlig her og holdningen jentene møter hos politi og myndigheter er at de må ha gjort noe selv for å provosere fram volden. Politiet forlanger også ofte penger for å ta i mot en anmeldelse og krever at fornærmede skal dekke utgiftene til bensin hvis de skal etterforske saken. Det sier seg selv at disse jentene ikke har råd til å kjøpe seg rettferdighet. Maureen fra UHESWO holdt workshopen med assistanse fra Human Rights Commission, politiet og lokale myndigheter. Workshopen ble holdt på Acholi, det lokale språket, men HAMU-folket fikk oversatt noe av diskusjonen. Det virket som om det var nyttig for alle parter, og politiets Community Liaison Officer fikk høre et par sannhetsord – til hans ære kan det sies at han ikke prøvde å bortforklare noen av politiets tvilsomme praksiser, men aksepterte at jentene ikke hadde blitt behandlet korrekt og forklarte dem hvordan de burde vært tatt i mot.

Workshopen begynte nesten to timer for seint, denne gangen var det visst en punktering som skapte problemer.

Etter workshopen ble regnskapene for UHESWO gjennomgått og det ble også et kort møte med GALMSG for å signere prosjektavtale. Besøk på Coffe Hut var ikke en del av programmet, så i dag ble det HAMUs leder som tok ansvar for koffeinnivået til HAMU og skaffet ta-med kaffe.

Gulu - jenter fra flyktningeleirene

2010-07-28T19:20:00.000+02:00

Besøk hos UHESWOs prosjekt for sårbare jenter: opplæringssenter for nytt kull med jenter fra flyktningeleirene samt besøk hos to jenter fra fjorårets kull som har fått bygd hytter. Avreise fra hotellet klokka 09:00. Prosjektet er rettet mot unge jenter fra flyktningeleirene og skal hjelpe de som er mest sårbare – dvs de som er foreldreløse, hjemløse og unge. Alle jentene i prosjektet er under 18 og nesten alle er gravide med unge nr 2 eller 3. Prosjektet gir dem yrkesopplæring, startkapital og et sted å bo. Antagelig er det flere behov som kunne vært dekket, men det er begrenset hvilke tiltak budsjettet tillater. Også dette prosjektet har nå støtte fra Norad. Nok en dag med regnbyger, men vi klarte å unngå å bli sittende fast i gjørma. Etterpå var det lunsj og deretter espressobaserte drikker for HAMU mens UHESWO-staben stakk hjem og ammet. Deretter møte med styret av UHESWO-Gulu branch og deretter møte med de ansatte hvor prosjektet og finanser ble diskutert. Det ble et langt møte – vi måtte avslutte klokka 18 for da hadde UHESWO-damene melkespreng og forlangte å få gå hjem. Desverre virker det som om det er lite aktivitet i styret – de fleste er studenter med lite tid til frivillig arbeid, og alle ønsker honorar for evt. arbeid.

Om kvelden ble vi introdusert for det lokale kjøkkenet – en velkommen avveksling fra all den kontinentale maten du finner over alt. Gulus økonomi er i stor grad bygget opp rundt internasjonale NGO'er og det merkes på utvalget.Kylling med peanøttsaus og spinat m/ en slags tahinisaus smakte godt etter forrige kvelds seige geit.

Prossie sjekker kvaliteten på taket på Gladys sin nye hytte mens Gunnar ser på.

Landmineskadde

2010-07-27T21:50:00.001+02:00

Tirsdagens program var å besøke landminskadde som har fått hjelp gjennom Landmineskadde returnerer hjem-prosjektet, fulgt av møte for å gå gjennom finansene til organisasjonen. Avreise fra hotellet klokka 08:45 og med Silas som sjåfør var vi for en gangs skyld av gårde til rett tid.

Konseptet for prosjektet er at landmineskadde hjelper hverandre med å bygge hus og skaffe inntekter slik at de kan klare seg selv. Tradisjonelt har holdningene til personer med fysiske handikap vært negative siden de blir sett på som en byrde for resten av familien og samfunnet. I fjor ble det gjennom en deltagende prosess valgt ut fem deltakere som fikk nye hus, i tillegg ble det delt ut geiter, startkapital til å starte business og det ble organisert flere grupper som fikk okser og plog på deling. Prosjektet er finansiert av Norad via HAMU og skal fullføres i 2011.
På veien tilbake satt bilen seg godt fast i et gjørmehull og fikk revet av bakskjermen. Dessverre tok ingen bilde – det hadde jo vært OK med bevis på at HAMU ikke lider av såkalt tarmac bias, men drar utenom allfarvei slike gode hjelpeorganisasjoner skal. Skjermen ble dunket på plass og vi kom oss tilbake på asfalt uten andre uhell.

Vel tilbake i byen fikk HAMU testet Gulus nyeste tillegg på urbaniseringsfronten: kaffebaren. Avanserte espressodrikker ble inntatt med stort velbehag mens vi betraktet de ulike NGO-bilene som kjørte forbi.

Deretter tilbake til GALMSG-kontoret for gjennomgang av finansrapporter og stikkprøvekontroll av regnskapsbilag. Kvelden ble rolig – gjørme og regn gjorde at ingen orket å forlate hotellet, inkludert oss. Dessverre var de nesten utsolgt for mat innen vi var klar til å spise, utvalget bestod av geit med kokt potet eller chips. Men med en flaske rødvin ble livet greit allikevel.

Damen i grønt har fått nytt hus og geiter gjennom landmineprosjektet. Til høyre prosjektleder Steven, mens Gunnar fotograferer i bakgrunnen.

Griser og Gulu

2010-07-26T10:30:00.003+02:00

Mens Kampala stod på hodet for African Union Summit satte HAMU kursen nordover mot Gulu. Transport ble besørget av Maureen, som skulle holde workshop om menneskerettigheter for UWESWO. Med i bilen var også Agnes, som jobber både for UHESWO og GALMSG i Gulu, Treasure, Agnes' datter, og Silas, Maureens bror.

Første stopp for dagen var UHASSOs grisefarm utenfor Kampala. Ugandan Humanist Assocition fikk noe støtte av HAMU for noen år siden for å ale opp og distribuere griser til fattige familier. Prosjektet har imidlertid gått tregt, selv om noen griser er blitt distribuert. Konklusjonen er kanskje at prosjektet var OK på papiret, men manglende kunnskap har ført til dårlig gjennomføring, og det mangler ennå en del på at UHASSO har oppfylt målene sine. Men grisungene var søte....

Deretter bar det bokstavelig talt beine veien nordover til Gulu. Sjekket inn på hotellet og ruslet bort til GALMSG – organisasjonen for landmineskadde – for prosjektmøte.

Kvelden ble inntatt i selskap med UHESWO-damene. Det ble klaget fælt på været – det er varmere om dagen enn i Kampala, men om kvelden synker temperaturen til ca. 20 grader og alle fryser, unntatt de norske vikingene som har med seg ullgenser og ullsjal.

To av humanistgrisene

Lange møter

2010-07-25T14:51:00.001+02:00

Nettopp tilbake fra et laangt møte med UHESWO. Det ble ekstra langt for HAMU som kom på tida - og en time kortere for alle de andre som kom dinglende klokka 10. Men uansett er det lenge når 9 mennesker sitter 4,5 timer på et lite rom med nesten ingen pauser. Tema var prosjekter og prosjektoppfølging samt litt oppsummering av året som har gått og planer for 2011 og 2012.

Nå er det kort pause før nytt møte klokka 17 lokal tid, denne gangen med representant fra UHASSO, den ugandiske humanistorganisasjonen.

Besøk i slummen og homofilidebatt

2010-07-24T22:22:00.006+02:00

I dag delte HAMU-teamet seg i to: Gunnar deltok i HALEAs debattmøte mens Sara møtte UHESWO (Ugandan Humanist Effort to Save Women) for en innføring i prosjektene deres.

HALEA først: mange skoler var invitert til debatt og dagens tema var om det skulle være dødsstraff for homofili (mange for) og om tenåringsjenter som ble gravide skulle bli utvist fra skolen eller ei. Det ble rapportert om mange gode innlegg og stort engasjement. Selv om holdningene til homofili viste stor motstand og lite kunnskap var dette visstnok et bra møte i følge et par homoaktivister som var til stede, så mulig at ting går rett vei. Det ble delt ut t-skjorter og beste debattant fikk 100 000 shilling til dekning av skolepenger.

I mellomtiden møtte Sara representanter fra de ulike styrene i UHESWO og fikk en innføring i pågående prosjekt og planer framover.Det viktigste prosjektet er fortsatt rehabilitering av unge prostituerte. Til gjengjeld ble UHESWO orientert om HAMUs situasjon og prioriteringer og gjort oppmerksom på at HAMU nå legger større vekt på at våre partnere skal delta i samfunnsdebattemn og jobbe for å endre maktstrukturer i samfunnet, ikke bare bøte på akutte problemer. Etter møtet ble det en tur ut til noen av salongene og treningssentrene som er drevet av og for tidligere prostitiuerte. Det var først og fremst jenter fra 2007-kullet, det første kullet, som ble presentert. Flere av salongene går greit, men mange av jentene gir uttrykk for at de kunne tenke seg å bli noe annet enn frisører, og mange søker seg til andre jobber, som å jobbe i butikk. Kanskje ikke så rart, det er vel ikke sånn at de jentene som ender opp som prostituerte i slummen i Kampala er de som ikke kom inn på frisørskolen, men samtidig har ikke prosjektet råd til å drive med alle mulige former for yrkesopplæring. Et par av dem som HAMU traff i dag hadde imidlertid startet små butikker på egen hånd, så det virker som om kunnskapene og selvtilliten de får gkjennom prosjektet kan overføres til andre yrker enn bare frisør. Og selv de som tjente lite penger og var misfornøyde hadde ikke gått tilbake til å prostituere seg. Noen har selvfølgelig droppet ut, men av dem som har gjennomført opplæring og veiledning virker det som om tilbakefallsraten er lav. Det jobbes nå med å kartlegge hva tidligere deltakere i prosjektet gjør.

To fra 2007-inntaket. Jenta til venstre har startet butikk og ønsker seg kjøleskap for å øke inntektene. To av de fem barna hennes går på skolen. Siden barna har ulike fedre er det vanskelig å få bidrag. Hun til høyre drømmer om å jobbe i klesbutikk.

Produkutvalget i en av frisørsalongene.

Til slutt ble det et møte med de yngste jentene som går på skole. Alle disse er nyrekrutterte tidligere prostituerte fra slummen, og den yngste, Joyce, er bare 12 år. Hun drømmer om å bli sykepleier. De andre har ambisjoner om å bli revisor, elektroingeniør, lege og sekretær. Joyce er også hovedperson i den første dokumentaren som ble laget. Med støtte fra HAMU ble det i januar og april i år arrangert kurs i dokumentarfilmproduksjon, og det jobbes nå med en ny dokumentar om vold i hjemmet.

Skolejentene lytter oppmerksomt til sin Councellor, Betty. De samles hver lørdag for santale og oppfølging.

Fredag i Kampala - kaffe og sånt.

2010-07-23T11:49:00.002+02:00

Fredag. Gunnar har hatt et kort møte med HALEA. Det var meningen at undertegnede skulle slutte seg til dem etter å ha sovet ut fått ordnet noen praktiske ting (veksle penger), men møtet ble avsluttet tidlig. HALEA - Humanist Association for Leadership and Accountability - driver med bevisstgjøring av ungdom gjennom møter og aktiviteter som fokuserer på ansvar for egne valg og egne rettigheter - ikke ulikt HEFs konfirmasjonskurs. De har visst hatt litt problemer med å få innpass i skoler med en gang lærerne begynte å skjønne at det ikke var en kristen organisasjon de hadde med å gjøre, men dersom de lykkes vil de bygget opp et unikt nettverk av ungdomskontakter som kan bli verdifulle for den ugandiske humanistbevegelsen i framtida. HAMU har gitt noe støtte til å drive lederopplæring og debattmøter for ungdom. De skal ha et stort debattmøte i morgen (lørdag) med over 60 deltakere, som er noe av grunnen til at møtet i dag ble så kort - de hadde det rett og slett for travelt med alt som skulle bli organisert. Gunnar deltar på møtet mens Sara skal treffe Betty fra UHESWO - Ugandan Humanist Effort to save Women - og besøke et av prosjektene deres.

HALEAs frivillige er ambisiøse - noen av dem har annonsert at de stiller tkil parlamentsvalget i 2011 for å være med og jobbe mot nedbrytende lover som den såkalt "anti-gay bill". Det er ike tvil om at de er ambisiøse også når det gjelder den type prosjekt de har valgt. Det store spørsmålet nå er hvordan man skal måle hva som er oppnådd - holdningsskapende arbeid er jo ikke lett å måle, i hvert fall ikke når man driver i et så beskjedent omfang som her. HALEA har fått ca. 50 000 til sammen i støtte fra HAMU.

Ellers viste Gunnar meg en liten oase for oss koffeinvrak - 1000 Cups of Coffee. det er en viss sannsynlighet for at vi setter opp vårt midlertidige HAMU-kontor der så lenge vi er i Kampala.

Sara og Gunnar på plass i Uganda

2010-07-22T23:05:00.002+02:00

Da er begge HAMU-representanter vel framme i Kampala. Gunnar har jo vært den som har reist mest til Uganda for HAMU, mens undertegnede ikke har vært i landet før. Førsteinntrykket er positivt- kjøp av visum og kjøring til hotellet gikk glatt som bare det. Veiene er mye bedre enn jeg er vant til fra India og Nepal, men jeg bør kanskje ha vært her mer enn noen timer før jeg uttaler meg for skråsikkert om hvordan ting egentlig er. Det å få visum gikk kjempekjapt - de trengte ikke en gang bilde, noe som var bra siden jeg hadde glemt å ta med passfoto. Litt typisk siden jeg brukte en hel dag i Vijayawada (India) i fjor på å ordne passfoto til visumsøknad. Det endte med at den faste fotografen til Samskar tok oppdraget - og fotoshoppet til den store gullmedalje slik at jeg skulle ta meg godt ut. På flyet var jeg omgitt av en hel gjeng Jesusvenner som tydeligvis hadde en misjon. Alle hadde identiske t-skjorter med bibelsitat. I tillegg hadde jeg en nonne rett over midtgangen, så det er tydelig at Uganda ikke er det mest sekulære reisemålet en kan peile seg ut. Det er African Union-møte her denne uka med alle afrikanske presidenter og statsministre. Gadaffi kommer visstnok imorgen og han alene har booket halvparten av alle luksushotellene i Kampala. Mine kilder (to turistguider som satt på fra flyplassen) hevder at han alltid har et følge på 200 presoner med seg. Det er ihvert fall tydelig at ingen av dem bor på mitt hotell. Skjønner ikke hvorfor - her er det jo fint, komplett med luguber bar med danskebåtstemning og alt.

Det nærmer seg avreise...

2010-07-18T17:19:00.001+02:00

...og noen av reiseplanene har blitt endret i siste liten. Desverre har Gry blitt syk, så Tuva reiser aleine til Nepal. Imidlertid har Ida fått et 6 måneders engasjement som praktikant i Kathmandu, så det vil være to der fra HAMU i august. Selv setter jeg kursen mot Uganda om tre dager, da er Gunnar allerede på plass. Forhåpentligvis blir det en fin tur - men ser av programmet Gunnar har satt opp at det blir nok å gjøre. Hotellet mitt skal ha internett, så forhåpentligvis får jeg oppdatert bloggen nesten daglig mens vi er ute. Så da vil denne bloggen våkne fra vinterdvalen og det blir forhåpentligvis mye nytt å følge med på.

Siste nytt om reiseplaner

2010-06-24T23:47:00.001+02:00

Kommende reiseplaner for HAMU

Nepal: August 2010 (Gry og Tuva)
Uganda: Juli/august 2010 (Gunnar og Sara)
Brasil: Høstferien 2010 (Sigrid og Einar)
India: Sannsynligvis januar 2011 - muligens i kombinasjon med 8th World Atheist Congress i Trichy. (Ida + 1 til - ikke avklart hvem)
Nigeria: tidspunkt ikke bestemt - kanskje høst 2010 (med forbehold om sikkerhet og at noen har kapasitet til å reise)

Både norsk og britisk UD fraråder for tiden sine innbyggere å reise til deler av Nigeria - inkludert Akwa-Ibom som er den delstaten hvor det er aktuelt for HAMU å involvere seg. Dette på grunn av fare for væpnet ran, overfall og kidnapping.

Brilliant book on Uganda

2010-04-04T12:40:00.006+02:00

This month's recommended reading: Jane Bussmann The Worst Date Ever - War Crimes, Hollywood Heart-Throbs and Other Abominations (Macmillan )

While this book isn't hot off the press, it is still worthy of mention as it gives a brilliant introduction to the past two decades' events in Uganda for those of us who are not terribly clued-up on the Lord's Resistance Army and Ugandan politics. It is also one of the most entertaining and disturbuing books I've read in a long time, a brilliant and angry portrait of the conflict in North Uganda disguised as fluffy chick-lit. The author, Jane Bussmann, is a disillusioned Hollywood celebrity reporter who falls in love with a handsome human rights activist after seeing his picture in Vanity Fair magazine. In order to meet him, she decides to make a documentary on his work and manages both to blag some funding and to secure an invite to tag along to Uganda where he is about to clinch a peace treaty between the Ugandan government and the LRA. However, she rather predictably ends up stuck on her own in Gulu (a town in the most war-torn part of the country) while pretend-hubby flits around the world to attend to all his peace-keeping duties, such as meeting Bono and the US president. At first, she is only moderately interested in events around her, and her cynical portrayal of Gulu is hysterical. Sample:"The Acholi Inn attracted bigwigs, since it had a swimming pool. No-one was in it, of course. All over the world, hotel pools attract people who like to use water as a backdrop for looking nonchalant while fully clothed." However, as she starts to find more and more information about the atrocities committed by the LRA her cynicism is replaced with anger - anger at the Ugandan authorities for failing to safeguard its civil population, anger at the international NGOs for not doing enough, at the international media for not covering events (one renowned news magazine tells her they cannot run her article on kidnapped school girls because "they have already done Africa this month"). The entertaining celebrity anecdotes which peppers the first half of the book gets fewer and farther between as we hear about kidnappings, rape, mutilations, child soldiers, Joseph Kony and his spirit advisers, the crazy superstitions that seem to give Kony his inexplicable hold over the population, the ineffectual NGOs, and the bungling army who seems incapable or unwilling to conquer a low-tech rebel army of terrifed child soldiers. Jane more and more starts to question whether the conflict is prolonged because someone stands to gain from it, and as she starts to ask difficult questions and travel to remote refugee camps she also starts to get more and more paranoid about her own safety. Is it accidental that her hotel room is burgled and her laptop and camera stolen? Are the affable army colonels that sit drinking in the Acholi Inn every night plotting to have her killed? And what about the escaped child brides she interviews? Will they be alive next week? The next day?

I found this book very entertaining, and then I felt guilty for being entertained. However, some of the events portrayed are so horrifying that the odd Paris Hilton anecdote comes as a tremendous relief and helps make the subject more bearable. Yet, I was angry and inspired enough to want to go to Uganda myself to learn more, and I couldn't help being glad that HAMU actually is involved in Gulu where these events are taking place. Gunnar has been in Uganda for HAMU for the past two weeks now, next time I think I will tag along.

If you want to understand more about Uganda and why HAMU is involved in this country you could do a lot worse than to start with this book. Do not miss the brilliant potted history of Uganda in the appendix ( "Here is a map. Uganda is in the middle of Africa, between Rwanda, Sudan, the Congo and Kenya: Genocide, genocide, genocide, coffee.")

Reiseplaner for 2010/Travel plans 2010

2010-01-21T00:23:00.006+01:00

Gunnar reiste til Uganda den 19. mars og skal være der i to uker. I januar var avtroppende medlem Kristin i India hvor hun kombinerte ferie med prosjektbesøk for HAMU. Einar var ved årsskiftet i Kampala hvor han var til stede på en workshop i forbindelse meden partnerevaluering.

Sara og Tuva reiser til Nepal i august, antagelig blir nytt medlem Gry med. Besøk til Brasil er planlagt, men det er uklart hvem som skal reise og når. Det har ellers vært snakk om besøk til Nigeria, men det er usikkert om noen i HAMUs styringsgruppe har tid til å reise (vi har bare fem ukers ferie vi som alle andre)

Gunnar went to Uganda on March 19th and is staying for two weeks.

In January Kristin visited our projects in India. Einar was in Kampala, attending a workshop in connection with an evaluation of one of our partners.

Sara, Tuva and Gry is planning a trip to Nepal in August. A date for a visit to Brazil has not been fixed yet, we are waiting to hear from our partners.

Interessert i å være med på HAMUs reiser? Vi tar gjerne med oss andre på turene. Du bør være i noenlunde god fysisk form samt villig til å dekke egne reiseutgifter. Vi i HAMU prøver alltid å være minst to som reiser sammen, både fordi det er tryggere hvis noe skulle skje, og fordi man da får med seg mer enn når man er aleine.

Interested in joining HAMU on our trips? We are happy to bring with us travel companions as long as you are in reasonably good health and willing to cover your own travel expenses. You'll get a chance to see the projects and meet some of the fantastic people who run our projects.

HAMU er også interessert i å komme i kontakt med humanister med interesse for Afrika eller Asia som kan tenke seg å ta små oppdrag for HAMU. Akkurat nå får vi henvendelser fra Nigeria og Malawi om prosjekter, men vi er usikre på om noen i styringsgruppa har kapasitet til å reise dit. Dersom du har planer om å reise til et land eller område som er av interesse for HAMU hører vi gjerne fra deg - da kan det være aktuelt å dekke utgifter mot at du gjør en jobb for oss mens du er der.

HAMU is also interested in getting in contact with independent travellers who can visit countries/areas of interest to HAMU and report back. We can then cover expenses in return for services such as assessing potential partners and projects, project visits and fact-finding.

HAMU can be contacted at hamu@human.no

Mer bilder fra Kami Gaun

2009-08-19T14:48:00.004+02:00

Mennene og damene deltar på møte med SOCH og HAMU mens ungene utfor er nysgjerrrige på hva som foregår.

Dalitlandsbyen Kami Gaun

2009-08-15T06:09:00.005+02:00

Tirsdag 10. august besøkte vi dalitlandsbyen Kami Gaun. HAMU har siden oktober i fjor støttet et prosjekt i regi av SOCH for å bedre leveforholdene for landsbyboerne. 80 % av dem som lever her er såkalte kasteløse. Kasteløse har generelt dårligere tilgang til utdanning, dårligere yrkesmuligheter, lavere levestandard, dårligere helse og lavere forventet levealder enn befolkningen generelt. Siden i fjor høst har mye skjedd i landsbyen. Lærerne på skolen anslår at oppmøte til skoeltimene har bedret seg med 40 %. 10 jenter som hadde droppet ut av ungdomsskolen fikk etter eget ønske mulighet til å vende tilbake til skolebenken. SOCH har sponset dem med uniformer, og frivillige fra SOCH reiser inn til landsbyen og gir dem ekstraundervisning utenom ordinær skoletid slik at de skal ha bedre sjanse til å klare eksamen. Frivillige fra SOCH bor i landsbyen i uker av gangen. SOCH har sammen med det lokale politiet hatt en kampanje for å begrense alkoholforbruket i landsbyen og dermed redusere vold og krangler i hjemmet. Vannposter og toaletter har blitt bygget på dugnad og flere vannreservoarer rundt landsbyen har blitt utbedret. Landsbyboerne har også fått frø for å dyrke grønnsaker som tomater, bitter gourd, mais og ris. De har dannet et kooperativ og beboerne forhandler nå som gruppe om prisene på grønnsakene sine, i stedet for en og en. Dermed får de bedre priser og tjener mer penger. SOCH har også gjennomført en health camp med 600 deltakere.

Det ble arrangert et landsbymøte mens vi var der hvor beboerne kunne fortelle omhva de ønkset seg videre. Så vidt vi kunne se var det god dialog mellom beboerne og SOCH, selv om det var tydelig at det var mennene i landsbyen som hadde mest på hjertet.

Sommer er regntid i Nepal, og landskapet var selvfølgelig grønt og frodig. Under slike forhold er det nesten vanskelig å se for seg at livet kan være så hardt som vi har fått beskrevet. Men om vinteren når det er kaldt i husene og matlagrene er nesten tomme er detselvfølgelig noe helt annet. Alt i alt fikk vi inntrykk av et prosjekt hvor mye har blitt gjort med få ressurser og med stor grad av frivillig innsats og samarbeid mellom SOCH og deltakerne.

Hamu office, Nepal

2009-08-14T15:16:00.003+02:00

Nepal

2009-08-13T13:45:00.004+02:00

Femte dagen i Nepal. Alt har til nå gått veldig greit. Etter ankomst søndag har vi jobbet mye. Temperaturen her er mye behageligere enn i India, så vi sitter stort sett ute på verandaen på hotellet med PC'ene våre og jobber når vi ikke er på møter - selv om vi også benytter oss avhotellets svømmebasseng, spa og bar innimellom.
Programmet så langt
Mandag: Møte med Centre for the victims of torture. Deretter hjem til hotellet for å jobbe.
Tirsdag: Prosjektbesøk til Kami Gaun - dalitlandsbyen vår samarbeidspartner SOCH (Society for Humanism Nepal) er involvert i. Avreise klokka åtte om morgenen med retur halv ni om kvelden.
Onsdag: Møte med ambassaden. Deretter noen timers jobbing på hotellet.
Torsdag: møte med styret i SOCH. Møtet varte ca. tre timer. Inntrykk fra besøk ble diskutert og planer framover ble lagt fram for HAMU. Og nå er vi altså tilbake på verandaen med PC'ene våre. Målet er at alle rapporter og møtereferat skal være mest mulig komplette når vi reiser hjem. Vi kommer også til å sende møtereferat på engelsk til partnerne for å være sikre på at alle er enige om hva som ble besluttet.
Fredag: Møte med PPR (Protection of People's Rights Nepal). Deretter arbeidsmøte med CVICT.
Lørdag og søndag: fri?

New batch of multi-purpose health workers

2009-08-10T19:03:00.001+02:00

A new batch of young women have just started training to become multi-purpose health workers at the women's shelter Gora Abhay Nivas in Vijayawada. HAMU funds the residential shelter and related activities but not the MPWHtraining itself. Several doctors in the city give free instruction in addition to offering practical placements at their clinic. In return, they can take their pick of the newly educated healthworkers once they graduate. The women also receive training in tailoring and embroidery two afternoons per week so that they will have a wider range of skills to fall back on once they leave the shelter.

Weak monsoon in India

2009-08-10T18:31:00.002+02:00

On our journey from Hyderabad to Vijayawada the train I noticed that while the landscape was green it looked a bit dry considering that we are still at the tail end of the monsoon season. Not all the fields had been planted and yet here and there bushes and trees already looked dry and parched. Turns out that the monsoon has been quite poor this year. In Andra Pradesh, where all HAMU'sprojects are located, the rainfall has been 25-40 % less than in a normal year. Farmers are getting anxious about their crops and some are debating planting chillies insted of cotton, the latter a far more water-intensive crop. There has been considerably less rice planted than usual. Food prices have already shot up and will continue to do so. Lentils (dal) now cost almost twice as much as last year, and the price of other commodities like tea, sugar, milk and potatoes have also risen. Meanwhile,the politicians have taken a wait and see-approach to the situation. Instead of looking at ways to provide farmers with water for their crops (60 % of all farmland is still dependent on rainfall for irrigation) they are telling people to pray for more rain. According to Babu Goginieri, IHEU coordinator for Asia, in Andra Pradesh one million litres of milk have been sacrificed to the gods in more than one hundred temples across the state in an effort to deal with the problem. He is upset that so much milk that could have been given to babies has been wasted, and that politicians are letting religion guide their decisions instead of common sense. Apparently modern India is becoming more and more removed from its secular ideals.

Vijayawada

2009-08-09T15:18:00.000+02:00

4.-7. august ble tilbragt i Vijayawada. Etter en 6,5 timer lang togtur ble vi fortalt at det nå går fly fra Hyderabad... Kanskje vi skal prøve det neste gang? Dagene i Vijayawada gikk for det meste med til møter, men vi fikk besøke et tailoring centre i utkanten av byen hvor en dame ga unge kvinner i nabolaget opplæring i søm og design slik at de kan tjene penger ved å sy klær på bestilling. Instruktøren har tidligere jobbet på Gora Abhay Nivas, krisesenteret som HAMU sponser. Jentene ga uttrykk for at de var glade for å ha noe å gjøre - utenom sømopplæringen var de stort sett bare hjemme og hjalp til med husarbeidet og ventet på å bli gift.

Alle møtene fant sted på ateistsenteret, og da måtte vi selvfølgelig også hilse på det nye kullet med Multi-purpose Health Worker (MPWH). Ca. 42 jenter får nå undervisning daglig. De skal også ha opplæring i søm og håndarbeid to ettermiddager i uka slik at de har flere ferdigheter å falle tilbake på den dagen de skal ut av senteret.

Influensa?

2009-08-09T15:06:00.001+02:00

Både jeg og Tuva har blitt forkjølte underveis. I India har de denne uken hatt det første dødsfallet etter svineinfluensa og folk er rimelig nervøse. Vi har derfor prøvd å la være å hoste for mye når vi er ute blant andre -vi var nesten redde for at noen ville plukke oss opp fra gata og sette oss i karantene. Vi har derfor måttet late som om vi ikke tåler sterk mat når vi er på restaurant og at det er derfor snørret renner, ikke fordi vi er syke, neida! Alle passasjerene fikk målt temperaturen ved ankomst Tribuvan international airport, og vi har visstnok ikke feber, så da satser vi på at alt er OK. De virket mindre bekymret her i Nepal - kanskje fordi de akkurat nå har et større utbrudd av kolera i sør og derfor har viktigere ting å tenke på enn influensa.

Hyderabad

2009-08-03T13:13:00.001+02:00

Vi har nå kommet trygt fram til Hyderabad. I morgen setter vi oss på toget til Vijayawada. Onsdagen og torsdagen denne uka skal brukes til å følge opp prosjektevalueringene vi gjennomførte i oktober-desember 2008. Deretter snur vi nesa nordover mot Nepal.

Welcome to HAMUs blog

2009-08-01T22:26:00.001+02:00

This blog has been created to share our experiences from visits to HAMUs projects. HAMU is the international solidarity branch of the Norwegian Humanist Association. We support projects in several countries, such as India, Nepal, Uganda and Brazil. All our projects are rights-based, and we put particular emphasis on projects that targets oppression justified in religion or superstition.

We will try to publish both in Norwegian and English. In the beginning it will mostly be Sara posting entries, but other board members might join in in due time. At the time of writing, Sara and Tuva from the board are about to embark on avisit to India and Nepal. This is our (i.e. Sara and Tuvas) second visit to India and third visit to Nepal, so we are excited to be going back to see our partners, but also look forward to new experiences.

Velkommen til Hamubloggen

2009-08-01T22:13:00.002+02:00

Denne bloggen er opprettet for å formidle inntrykk og informasjon fra Hamus prosjektbesøk og reiser. HAMU er Human-Etisk forbunds internasjonale solidaritetsorganisasjon. Vi samarbeider med humanister i flere land om å styrke menneskerettightene og bekjempe undertrykking som er begrunnet i religion og overtro - eksempler på dette er hekseforfølgelser, det hinduistiske kastesystemet.

Styret i HAMU består av syv personer - Sara, Tuva, Gunnar, Kristin, Lars, Sveinung og Einar. I tilegg har vi en ansatt daglig leder i halv stilling - Gunhild. Styremedlemmene følger opp prosjektene i de ulike landene. Vi jobber gratis, og bruker feriene våre til å reise på besøk til partnere og prosjekter. I skrivende stund skal Sara og Tuva besøke partnere i India og Nepal. I starten vil det være Sara som blogger, men etter hvert kan det være atdet dukker opp innlegg fra flere i styret. God lesing!